Fjalar!  Helse
Trim & Fitness
HJEM > Helse > Trim & Fitness >  Alder
 
Spør ekspertene om
 - Alder
 - Belasningsskader
 - Forbrenning
 - Komme i gang
 - Kondisjon
 - Kosthold
 - Kroppsvekt
 - Motivasjon
 - Muskelbygging
 - Oppstramming
 - Opptrening etter sykdom
 - Overtrening
 - Rusmidler og narkotika
 - Slanking
 - Smerter og skader
 - Styrketrening
 - Teknikk
 - Trening
 - Treningsopplegg


Sponsede linker

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Smerter i armene, kan jeg bli invalid? Jeg vil bare bli frisk

Jeg er en helt normal gutt, og har aldri hatt noen problemer med armene mine før. Det hele startet med at et vikarbyrå ringte og sa de hadde et jobboppdrag til meg. Jeg takket selvfølgelig ja og møtte opp samme dagen. Her arbeidet jeg i 1 måned, fra slutten av april 2004 til slutten av juni 2004. Før dette gikk jeg uten arbeid, og var ikke mye i aktivitet. Trente av og til men ikke altfor regelmessig. Brukte PC mye, og spilte gitar, som jeg har gjort helt siden jeg var barn. Jeg var deprimert over at jeg ikke fikk jobb, og da de ringte fra vikarbyrået var jeg klar med en gang. Jeg ga alt i jobben og fikk skryt. Jeg tok få pauser og jobbet hardt.

Arbeidet besto i å kjøre truck, og bære sekker med gjødsel, kalk, jord, dyrefôr, etc. Sekkene var av papir eller plast og ganske vanskelige å få godt bæregrep på. De veide alt fra 20-50 kilo. Etter arbeid kjente jeg en varm følelse i underarmene, som var ganske behagelig. Det kjentes ut som jeg hadde trent godt og jeg hadde god samvittighet. Fin jobb, jeg fikk jo trening av den i tillegg!

Etter ei stund, kanskje et par uker, begynte nedre del av underarmene å virke trette, og jeg kjente en slags smerte. Det resulterte i at jeg byttet hånd (byttet ti venstre hånd) for å styre trucken med. Men å løfte og bære sekker måtte jeg fortsette med. Det var jo mesteparten av jobben. På slutten hadde jeg ganske vondt i armene, og gikk til legen. Det er ikke ofte jeg på eget initiativ går til legen, og min mor skjønte at ?nå må det være noe galt?.

Det var en hyggelig legestudent denne dagen (fastlegen var borte) og jeg fikk stilt diagnosen ?tennisalbue?, med ei uke sykemelding. Jeg kunne fått fortsette i jobben etter at oppdraget var over, men jeg valgte å stå over på grunn av armene. I mellomtiden hadde jeg fått jobbtilbud jeg takket ja til, en kontorjobb.

Begynte i denne jobben 1. juli. Åpnet post, mye papirarbeid, en del løfting av tunge saksmapper på noen kilo, men langt ifra så tungt som de sekkene på den forrige jobben. Smertene, eller irritasjonen, var i armene fortsatt. I fritiden satt jeg endel foran PC.

Var hos legen igjen, og han ga meg ei uke sykemelding, men jeg skulle likevel holde armene i en viss aktivitet. I tillegg fikk jeg 10 timer fysioterapi. Fysioterapeuten stakk nåler der jeg hadde vondt, og ga meg enda ei uke sykemelding. Jeg skulle i tillegg holde meg i aktivitet. På denne tiden hadde jeg lest heftet ditt om belastningsskader, men ble bedt om lett aktivitet likevel. Jeg syklet mye, og det føltes fint for armene. Ikke så mye smerter. Jeg gikk fjellturer med gåstaver, som jeg i tillegg gjorde øvelser med. Det føltes som jeg var i fremgang. Jeg tror likevel at jeg ikke hvilte så mye som jeg skulle ha gjort.

Så var det tilbake i jobb igjen og måneder gikk og smerten var den samme. Jeg tror personlig at smerten vedvarte pga. for lite hvile. Arbeidsdag og timevis foran PC på kveldene. PC-bruken reduserte jeg kraftig ned på. Etter hvert fikk jeg en godt merkbar smerte/irritasjon/ubehag i senen/senefestet som hører til langfingeren, øvre side. Dette kjentes helt ut til fingertuppene.

Hvis jeg var ute på byen i helgene, følte jeg større ubehag i underarmene neste dag. Det jeg kan tenke meg til er at jeg pga. beruset tilstand har overanstrengt underarmene mer enn jeg tålte, men hva var nå disse overanstrengelsene? Håndhilsing, åpne ei dør, kle på jakken, lete etter penger i lomma? Nå gjør jeg ikke noen av delene og går ikke ut i helgene.

Jeg har trent regelmessig på treningsrommet på jobben. I begynnelsen brukte jeg armene til f.eks. roing og nedtrekk rygg. Dette sluttet jeg med da jeg kjente smerte. Jeg har i den siste tiden syklet på ergometersykkel (bruker ikke styret på sykkelen i det hele tatt), step-maskin og fjellturer. Dette gjør jeg i den tro at dette øker blodtilførselen til skadestedet og vil gjøre meg raskere frisk. I tillegg er det jo bra å trene andre muskelgrupper. Det eneste jeg gjør på treningsrommet som kan ha en eller annen effekt på underarmene, er å trene skuldrene og brystet. Jeg fester en strikk til armen, på oversiden av albueleddet, så nært skulderen som mulig, og løfter overarmen.. Slik trener jeg skuldrene. Brystet trente jeg med vektstang ei stund, men sluttet med det med frykt for belastning. Nå trener jeg ?pec deck? på treningsmaskinen på treningsrommet.

Beskrivelse av øvelsen:

Jeg sitter og har albuene ut i skulderhøyde og presser albuene sammen slik at brystet trenes. Jeg følte en mulighet for at underarmene ble belastet her, jeg kjente på underarmene under øvelsen, og det var mulige antydninger til at de strammet seg.

Jeg flyttet på armene slik at stengene jeg presser sammen, ikke berører underarmene i det hele tatt. Det vil si at jeg har stengene cirka der biceps ligger. Dette var litt ubehagelig til å begynne med, men det gikk seg til.

Jeg føler smerte i hele underarmen der musklene ligger, gjennom senene og ut i langfinger, pekefinger og ringefinger. De siste ukene har jeg fått prikking i disse fingrene, lik prikkingen man får når man har sittet for kjært og dovnet bort i en fot.

Denne følelsen forsterkes når jeg blir massert på brystet og får blodsirkulasjon til underarmene. Jeg tror det er dette som gjør det. Det store ubehaget i senen til langefingeren har avtatt endel, siden jeg holder armene mest mulig i ro. Høyrearmen holder jeg helt i ro.

Fysioterapeuten min sier at jeg ikke har tennisalbue. Jeg har så godt som ingen smerte i de to punktene i albuen som de sjekker. De siste gangene hos fysioterapeuten har han stukket nåler på undersiden av underarmen i stedet for tidligere da han stakk nåler på oversiden. Når han stikker nålene på undersidene kommer voldsomme støt, som kjennes akkurat ut som elektriske støt. Det kjennes verre ut enn å ta på et strømgjerde og jeg rykker til. Fingrene beveger seg når han stikker. Etterpå er det ganske vondt og ømt noen dager. Når jeg trener ?pec deck? (brystøvelsen) merker jeg slike støt fra underarmen til fingertuppene i det jeg presser stengene mot biceps, men de er ikke så sterke som når jeg får nåler. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg merker disse støtene ved trykk på biceps, men tror det har noe med at senene er i nærheten av hverandre?

Fysioterapeuten sier han har aldri har opplevd så store reaksjoner på underarmene og han forstår ikke hvordan jeg kan ha overbelastet dem så kraftig.

Fysioterapeuten vil sykemelde meg for ei god stund nå, men legen min vil ikke sykemelde meg fordi det ikke har noen hensikt. Belaste armene ville jeg jo gjøre i hjemme likevel. Legen nevnte også seneskjedebetennelse, og ba meg om å overbelaste minst mulig, da dette sannsynligvis kunne bli permanent skade. Jeg er ikke så trygg på legen min, han har bare gitt meg gale råd, tror jeg.

Jeg har begynt med å prøve å holde min høyre arm i total ro, da det var denne som jeg hadde mest vondt i. Det har nå gått 7 dager, og smerten er blitt mer enn det den var. Dette tolker jeg som positivt og håper den arbeider med å lege seg selv. Smerten i senen på oversiden har avtatt. Jeg bruker venstrearmen til alt, f.eks. å skrive dette brevet, og jeg kjenner at den ikke har godt av det, men den er likevel bedre enn høyrearmen.

Jeg brukt en del penger på naprapat, men det har ikke hjulpet, og noen av rådene hans var å trene hardt for å finne ut hva som feilte meg. Akkurat det vil jeg ikke gjøre. Men naprapaten har gitt et par andre gode råd som å massere brystet for å få blodgjennomstrømning. Å tøye/strekke underarmene gjør jeg ikke.

Oppsummering:

- Jeg har konstant ubehag/smerte i begge underarmene, mest i høyre underarm da jeg holder denne i ro.

- Jeg trener og holder meg i aktivitet, uten å bruke armene.

- Jeg har vært plaget med armene siden juni, og jeg er bekymret. Jeg er lei og irritert. Uten armene vet jeg ikke hva jeg gjør.

- Jeg er villig til å ofre det som trengs for å bli frisk, være helt i ro, trene, sykemelde meg, bruke mer penger på fysioterapeut, hva som trengs. Jeg innser at det i lengden er det som er det riktige å gjøre.

- Kan noen form for behandling hjelpe? Medisiner? Røntgen? Føler at jeg må være halvdød før jeg får skikkelig hjelp fra legen.

- Jeg fikk en krem (Orudis) for å smøre på armene av legen. Ingen effekt. Så fikk jeg et sett med piller som visstnok var ganske sterke. Ingen effekt.

- I dag er det 15. november. Skaden fikk jeg i starten av juni.

Alt jeg vil, er å jobbe og gjøre det bra i jobben min, og ha et ellers normalt liv. Men skaden i armene har fått meg til å innse at jeg må prioritere armene mine foran jobb. Jeg er villig til å sykemelde meg fordi jeg ser at armene mine bare blir verre.

Jeg håper du med din unike erfaring har noen råd, tips eller synspunkter til min situasjon, og jeg hadde blitt kjempeglad for et svar fra deg.

Jeg har nå endelig fått lest brevet ditt. Jeg har over hodet med henvendelser, så jeg beklager at det har gått såpass mange dager før jeg har rukket å komme tilbake til deg. Men nå er vi iallfall i gang!

Det høres ut som du har en god oversikt over innfallet til smertene dine, og du beskriver noe som med stor sannsynlighet er belastningsskader. Underarmene er et lite helvede å bli dårlig i, da de er som du selv påpeker, kroppsdeler man bruker til nær sagt alt man foretar seg. Det skal godt gjøres å ikke bruke fingrene i ens daglige sysler og arbeid.

Hendene er også svært bevegelige og vil naturlig bli beveget sammen med resten av kroppen. Det kan i noen tilfeller være nærmest utrolig hvor lite belastning som skal til på en skade dyp nok, før at denne belastningen blir for stor og kontinuerlig river ned det kroppen klarer å bygge opp

Jeg har sett folk med store sterke skuldre ende opp etter senebetennelse med skuldre så svake at de har revet ned og ødelagt et par ukers hvile med noe så utrolig som et eneste rykk i ei fastkilt bilrute. Når du skader sener og bindevev dypt nok, blir hvile en marginal sak. Jeg har neppe sittet i rullestol i flere år for moro skyld. Erfaringene er kjøpt og betalt med blod og tårer (klissete klisjè da, men sant)

Jeg antar du allerede har heftet Belastningsskader. Det forklarer metodikken og hvordan du må forholde deg til smerte, hviletid, grad av hvile, og den nødvendige og avgjørende viktige symptomsfri perioden der overskuddet kommer på plass og gjør vevet i stand til å begynne å bygge seg opp. Det er dette du må gjøre. Se på det som ett skritt av gangen, bare en arm om gangen.

Ta verste hånda først. Legg en stiv og lang linjal eller en papprull eller annet egnet som vil stive av underarmen din. Den skal ligge på undersiden av underarmen og gå fram i håndflaten der fingrene begynner. Ta en lang bandasje, dette var det jeg brukte mine boksebandasjer mest til J, å bandasjere hendene mine for å bli kvitt senebetennelser i langfingrene og pekefingrene. Men altså, så bandasjerer du hånden sammen med avstivingsrøret som da altså vil få håndleddet ditt helt i ro. Bandasjer inn fingrene også, så husker du at disse skal være i ro, samt at med bandasje over så vil du ikke oppleve å glemme deg og bruke hånden.

Så er det bare å bite i seg utfordringen og ta fatt i timene. Og husk å ikke fortsette alt det vanlige ved å bruke den andre hånda dobbelt opp, da kan det gå ille. Du må trappe ned de vanlige aktivitetene slik at hånda du bruker for begge, belastes kun halvparten.

De første dagene hånden får slappe helt av, vil smertene kunne stige og bli verre. Det som kommer til uttrykk, er skadens og smertens reelle omfang/dybde, for aktivitet i seg selv er smertedempende på grunn av økt vevstemperatur og større blodgjennomstrømming.

Så vil smertene begynne å avta, for til slutt å bli borte. Her er det mulig å holde det i ro inntil det dukker opp hvilesmerter. Disse kan gjenkjennes i noen tilfeller ved at du går fra å føle det fint, til å få plutselig og uforståelig smerte som kan stige raskt, for så å forsvinne, dukke opp et annet sted, altså flytte seg, samt oppleves som diffus i den forstand at du ikke kan sette fingeren på et sikkert smertepunkt. Du vil altså kunne lese litt ut av måten smertesymptomene oppfører seg på. Smerter i en belastningskade som gradvis avtar, kan ikke blusse opp igjen når du hviler helt, det kan ikke skje.

Når du kommer dit hen at opptreningen starter, så må dette foregå som en gradvis overgang. Spar hendene fra pc og annen type spesielt belastende og bruksmessig i forhold til fingrene og underarmene. Gjennom daglig småaktivitet til et hverdagsliv der du ikke trener bevisst, bare bruker hendene naturlig, så vil kroppen din gjøre en fullkommen jobb i å føre hendene tilbake til et tålbart overskuddsmessig daglig fungerende virke.

Per i dag så er det høyst sannsynlig din daglige belastning, tross at den kan synes liten i forhold til hva du var vant til som frisk, som kronifiserer plagene dine og sørger for at kroppen hver natt ikke rekker å bygge deg opp igjen mer enn litt, før neste dag starter og dagens gjøremål river opp de indre sårene atter en gang.

Du er så oppmerksom og orientert i ditt eget sykdomsbilde, samt du virker strukturert og innstilt på å gjøre det som skal til, at du er en opplagt suksesshistorie allerede. Tiden er din venn, la den ikke være fiende. Når hendene dine er helt bra igjen, så er det et stort mål som er mye mer enn to friske hender. Du blir frisk etter å ha tatt saken i egne hender. Vil du ha gjort noe skikkelig, gjør det selv. Like gyldig som alltid.

Fagfolk mangler nødvendig kunnskap.

Du har dessverre en observasjon når det gjelder fagfolkene, som i flere tilfeller stemmer. Når man ikke har egne erfaringer om belastningsskader og kunnskapen ikke er i helsevesenet, så blir det som om naboen din skulle fortelle deg hvordan det føles å være på baksiden av planeten Pluto. Det finnes mange flinke leger, det finnes mange flinke fysioterapeuter, og det finnes mange flinke folk overalt i helsevesenet, det er ikke det som mangler, ei heller viljen til å hjelpe, det er mangelen på tilgjengelig kunnskap som mangler. Dette håper trim.no å gjøre noe drastisk med, og jeg er overbevist om at behandlere med forståelse for problematikken, vil utføre et utmerket godt arbeide i framtiden.

Men også i helsevesenet som alle andre steder, finner man folk på jobb som aldri skulle vært funnet, der på jobben altså. Uvitenhet, arroganse og påståelighet kan være en farlig kombinasjon. Vær obs når menn og kvinner i hvite frakker sier du ikke skal bry deg om smerte, men bare kjøre på. Men husk en god lege er en god lege på en god dag. Det finnes også andre dager.

Når en fagmann begynner på den tekniske ordleken (alle de vanskelige ordene som skal gjøre den enkle mann komplisert), da er det sammen med pasienten duket for en ny episode av ?nå skal vi se, sa den blinde til den døve?. Medisinske eksperter er i noen tilfeller språklige genier, de klarer å skrive latinsk som er helt gresk.

I en tid der papiret er en døende dinosaurus, og snart det eneste papiret tilbake med bruksverdi er det man bruker bak og et stykke ned (hvor utdannelsespapirer kan kjøpes over nettet), så antar jeg det blir livets realiteter, erfaringer og praktiske resultater som vil skille det som virker fra det som ikke virker. Og pasientene de ser så mye mer enn det fagmennene kan virke for å ane. Det kan synes rart, men erfaringer er erfaringer. En liten gutt kan kråle over elva etter kort tids svømmetrening. En professor i svømming kan lese alt som er å lese om svømming i 30 - 40 år, og være så inne i svømming at han nærmest drukner i papir. Når han kommer ut i elva, så kaver han febrilsk før han går rett til bunns.

Ta tak i skadene nå, og ta seieren hjem, i 2005.

Tidlig.

Lykke til tror jeg ikke du trenger, med styrke til, det håper jeg du får, til å gjennomføre. Jeg tror dette vil gå aldeles utmerket godt. Hvil no, så trim.no. det er din rekkefølge, og min selvfølge.

John Gunnar Oppheim
Toppidrettstrener og redaktør for Trim.no



ANNONSE

Flere aktuelle spørsmål
  - Hvordan trene når man er over 60?
  - Må eg trene med foreldre?
  - mulig og stoppe veksten på kroppshøyde av styrketrening?
  - Dine teorier stemmer
  - Informasjon som virker!
  - M.E. heftet og opplegget fungerer
  - Heftene er meget bra!
  - Hukommelsestap av overtrening?
  - Kosttilskudd til 15 åringer
  - Gåturer bra for helsa egentlig?
  - Omhandler deres hefter Artrosisk tåledd?
  - Smell i nakken
  - Kan man begynne på slankeopplegget PLUSS uten innlagring først?
  - Bør man spise kun protein under deff med sl.opl.PLUSS?
  - Skal hoppetau som oppvarming medregnes i treningsmengden?
  - Tidligere 9.40 min. på 3000 m, 5 års avbrekk, anbefalinger?
  - Skadet, 3 kortisoninjeksjoner, kan jeg blir fortere bra igjen?
  - Treningsnarkoman stiv i kneet etter 16 døgn på krykker
  - Anbefalt alders grense på kreatin?
  - Får hodepine, prikkete syn, feber og høy puls av fotballtrening
  - Vil bruk av medisiner kunne gjøre pulsklokkens kaloritelling feil?
  - manualer- farlig?
  - Hvordan kvitte seg med smerter på framsida av kneskåla?
  - Er kreatin ansett som doping av NIF?
  - Fysioterapeuten fikser ikke Jumpers knee
  - Hvordan måler man fettprosenten sin?
  - max-grense 13 år? Kan ikke unge løfte vekter?
  - Dårligere tenner av myke tannkoster?
  - Legges grunnstyrke i tenårene?
  - kunstig hormon til sønn på 15?
  - Hvilke psykologiske endringer kan påvirkes gjennom fysisk aktivitet og mosjon?
  - Treningsmuligheter for ungdom, og aldergrense 16 år på gym
  - Hva er forskjellen mellom en elektrisk tredemølle
  - Kortisonbruk fjerner smertene, men de kommer igjen
  - Smerter i armene, kan jeg bli invalid? Jeg vil bare bli frisk
  - Alder og kondisjonstrening
  - Hvordan får jeg bort fett på undersiden av overarm
  - Høyre kroppsside er større enn venstre (tennisspil
  - Blir ikke kvitt smerter i albue, prøve anabole ste
  - helsepersonell oppfordret til å trene smertestedet
  - hva menes om Power factor training?
  - Kan jeg jogge som meniskoperert?
  - Farlig å trene når jeg er så ung?
  - Trim for pensjonister m/hjerte og epilepsiprobleme
  - Hvorfor går jeg ikke ned i vekt selv om jeg er sul
  - Er jeg for gammel?
  - Hvordan styrke ryggen når jeg har ryggsmerter?
  - Er det nok med en armheving mer i uka? Og hva med
  - Aktivitet: Hva forbrenner jeg flest kalorier av?
  - Helt forskjellige råd, hva skal jeg tro på?
  - Gutt 15 år trener, men går ikke opp i vekt
  - Farlig å trene hvis man er for ung?
  - Hvor mange sett med armhevinger er best?
Annonser



 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2018

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.