Fjalar!  Helse
HJEMHelse > Sykdommer > Kreftsykdommer >

Sponsede linker

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Barn i magen fra A til Å
Boka tar for seg både tida før og etter du blir gravid, barseltida og de første ukene etter fødselen.

Proteinfabrikken
Proteinfabrikken er Norges største produsent og leverandør av kosttilskudd og sportsernæring.

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Benmargskreft

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen.


av Kristin Børve    Oppdatert 14.03.2012 13:40:57   

Del på Facebook
annonse

Disse deler seg og fører til at det dannes svulster. Plasmacellene er en type hvite blodlegemer som finnes i brystbenet, kragebenet, ribbena, ryggraden, bekkenet og i enden av de lange knoklene i armer og lår. De hvite blodlegemene har betydning for immunforsvaret og har blant annet som oppgave å danne antistoffer mot virus og bakterier.

Ved myelomatose begynner plasmacellene å dele seg uten kontroll og utvikler seg til kreftceller. Det øker produksjonen av et antistoff som kalles M-komponent. Det økte antallet av plasmaceller fortrenger plassen til de normale cellene i benmargen og hindrer produksjonen av viktige antistoffer og blodceller. Når plasmacellene blir ondartede, kalles de myelomceller. Myelomcellene utvikler seg i et stort antall og kan danne svulster i benmargen og i benvevet.

Benmargskreft må ikke forveksles med benkreft (osteosarcom) eller spredning (metastaser) til skjelettet.

Årsak

Årsaken til myelomatose er ikke kjent, og man har ikke funnet noen sammenheng mellom bestemte miljøfaktorer eller andre forhold som kan føre til at noen utvikler sykdommen. Myelomatose er ikke arvelig.

Forekomst

Hvert år får ca 360 mennesker benmargskreft i Norge. De fleste er over 60 år og det er sjelden man får den før 40 års alderen. Kreftregisteret har statistikk på dette.

Symptomene

Symptomene varierer fra person til person og etter hvor langt sykdommen har utviklet seg når den blir oppdaget. Det er mange som ikke har symptomer, og hvor sykdommen oppdages tilfeldig ved en blodprøve av andre årsaker.

De vanligste symptomene er:

  • Smerter fra rygg, armer og ben eller andre steder i skjelettet fordi sykdommen angriper benvev.

  • Tretthet, lav blodprosent fordi myelomcellene forhindrer dannelsen av nok røde blodlegemer.

  • Endret benstruktur på grunn av svulster i benmargen.

  • Brudd som oppstår helt av seg selv, eller etter små slag eller påkjenninger der benvevet er svekket.

  • Gjentatte infeksjoner, ofte i form av lungebetennelse, fordi immunforsvaret er svekket.

  • Dårlig apetitt, tørste, kvalme, slapphet, uro og svakhet i muskler på grunn av økt utskillelse av kalsium fra bensubstansen som er påvirket av kreftceller.

  • Forandring i nyrefunksjonen fordi utskillelsen av M- protein og kalsium hindrer nyrene i å filtrere og rense blodet skikkelig.


Undersøkelser

Røntgenundersøkelse, benmargsprøve, blodprøve og urinprøve er vanlige undersøkelser ved mistanke om benmargskreft.

  • Røntgen av skjelettet kan avsløre om sykdommen har ført til skjørhet, skader eller brudd.
  • Benmargsprøven tas i lokalbedøvelse fra hoftekammen. Ved hjelp av en nål tar legen ut litt benmarg og vev som blir undersøkt i mikroskop. Prøven viser om det finnes unormalt mange plasmaceller i benmargen, og om de har det typiske utseende til de ondartede myelomcellene.


  • Blodprøve tas for å måle:

    • M- komponent, opphopning av proteiner, som dannes av myelomcellene. Mengden av M-komponent kan si noe om antall unormale plasmaceller. Denne blodprøven kan også tas under behandling for å se effekten av behandlingen.

    • Senkning som ofte kan være høy.

    • Blodprosenten (hemoglobin) som kan være lav.

    • Nyrefunksjon

    • Kalkinnhold i blodet (kalsium) som kan være forhøyet.

    • Urinprøve tas fordi noen mennesker med myelomatose ikke har M-komponent i blodet, men unormale proteiner i urinen.


    Behandling

    Benmargskreft utvikler seg gradvis. Det er derfor først når det oppstår symptomer at det har noen hensikt å starte med behandling. Hvilken behandling som benyttes, avhenger av hvor langt sykdommen har kommet, og pasientens alder og allmenntilstand.

    Myelomatose er en kronisk sykdom som man ikke kan blir frisk av. Målet med behandlingen er derfor å bremse sykdommen så lenge som mulig og med best mulig livskvalitet.

    Cellegift angriper celler i rask deling (først og fremst kreftcellene) og hemmer helt eller delvis denne delingen. Man kan kombinere flere typer cellegifter for å påvirke celledelingen på flere måter. Ved myelomatose kombineres også cellegift med et kortisonpreparat som vanligvis ikke gir bivirkninger i de dosene som benyttes. Det er vanlig at cellegiftbehandlingen starter i form av en tablettkur. Vanligvis får man 3-4 kurer før effekten av behandlingen vurderes. Når de fleste symptomene er forsvunnet, kalles dette platåfasen (remisjon) Ved platåfase er det vanlig at behandlingen stanses. Den kan gjentas når symptomene kommer tilbake.

    Høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS) er høye doser av cellegift som gis etter at egne stamceller er høstet fra blod eller benmarg. Cellegiften skal fjerne alle kreftcellene før stamcellene gis tilbake. Denne behandlingen er aktuell for pasienter opp til ca 65 år og kan gjentas dersom den første ikke er helt tilfredsstillende.

    Allogen stamcelletransplantasjon, det vil her si transplantasjon med familiegiver, er et alternativ for enkelte yngre pasienter. Målet er å gjøre pasienten helt frisk, men pga alvorlige bivirkninger brukes behandlingen i liten grad. Allogen stamcelletransplantasjon med redusert forbehandling, er en nyere behandlingsform som kan være aktuell for pasienter opp til 65-70 år.

    Medikamenter som har krefthemmende effekt og som har vist seg å virke spesielt godt på myelomatose, er blant annet Thalidomid, Velcade og Revlimid. Medikamentene gis som tabletter daglig. Bivirkningene kan være plagsomme. Det forskes i dag på andre liknende stoffer som har samme eller bedre effekt og færre bivirkninger.

    Strålebehandling gis først og fremst for å redusere smertene i skjelettet, og når det er fare for brudd. Strålebehandling har ofte god effekt på smerter i skjelettet fordi strålene får svulstene til å krympe. Etter strålebehandlingen bygger skjelettet seg langsomt opp igjen på det stedet som er bestrålt. Selv om smertene forsvinner, er ikke skjelettet så sterkt. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette og unngå for stor belastning den første tiden. Snakk med legen din om hva som gjelder for deg.

    Utprøvende behandling

    Myelomatose er en alvorlig diagnose å få, men det forskes hele tilden på å gjøre behandlingen bedre og på den måten øke overlevelsen til pasientene. Det pågår blant annet flere kliniske studier på såkalte monoklonale antistoffer.

    Kilde:www.helsedirektoretet.no


    ANNONSE
    Annonser

     

    Sett som startside | Legg i favoritter

    Copyright © 2000 - 2017

    Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.