Fjalar!  Helse
HJEMHelse > Sykdommer > Mage-/tarmsykdom >

Sponsede linker

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Barn i magen fra A til Å
Boka tar for seg både tida før og etter du blir gravid, barseltida og de første ukene etter fødselen.

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Nyrestein - en oversikt

Et nyresteinsanfall er noe av det mest smertefulle du kan oppleve. Anfallet kan vare fra minutter til flere dager, men hos 80-90% går anfallet over av seg selv ved å drikke rikelig og ved å bruke sterke smertestillende middel. Unntaksvis kreves kirurgisk hjelp.


av Kristin Børve    Oppdatert 24.02.2012 18:04:36   

Del på Facebook
annonse

Hva er nyrestein?

Nyre og blære - normal


Nyrestein er steiner i nyrer eller urinveier. Disse dannes ved at innholdet i urinen felles ut og forsteines. Steinene kan bli liggende i ro på samme sted uten å gi symptomer, for eksempel i nyrebekkenet. De kan også vandre nedover gjennom urinlederne. Her kan de sette seg fast og blokkere for urinstrømmen dersom passasjen blir for trang. Dette gir smerter.


Symptomer


Typiske symptomer ved denne tilstanden er plutselig innsettende, ensidige og ofte intense kolikksmerter. Smertene kjennes bak i ryggen eller i flanken, og det er vanlig med utstråling nedover mot lysken. I mange tilfeller vil man også kunne se blod i urinen. Kvalme og oppkast forekommer relativt ofte som følge av nyrestein. Smertene kan være så intense at det føles best å vandre rundt omkring under anfallene.

Smerten trenger imidlertid ikke alltid være like intens. Også ubehag eller murring i nyreregionen uten utstråling kan være tegn på nyrestein. I noen tilfeller medfører nyrestein at det oppstår infeksjon, og da kan det foreligge feber.

Forekomst


Nyrestein forekommer hyppig. I løpet av ett år vil omtrent 2 av 1000 personer oppleve dette. Opptil 10% blant menn, og 5% blant kvinner vil få nyrestein i løpet av livet. Under graviditet er forekomsten økt 2-3 ganger. Av de som får nyrestein, vil 50% ha fått nytt anfall innen 5 år og 70% innen 20 år. Den aldersgruppen som rammes hyppigst, er 30-50 år. Det er overhyppighet av sykdommen i varme strøk, og hos personer med stillesittende arbeid. Et økende antall barn får nyrestein som følge av økt forekomst av overvekt, diabetes og høyt blodtrykk.

Hva forårsaker nyrestein?


Nyresteiner dannes når salter utskilt i urinen overskrider sin maksimale løselighet, krystalliseres og felles ut. Dette kan skje ved at nyrene skiller ut mer salter, eller ved at væskemengden som skilles ut av nyrene er mindre. Hos 1/3 av pasientene finner man imidlertid ingen påviselig årsak til steinene.

Følgende faktorer øker risikoen for nyrestein:

•Negativ væskebalanse. Det vil si at inntaket av væske er mindre enn det som utskilles fra kroppen. Slik utskillelse foregår gjennom urinen, svette og fordamping. Negativ væskebalanse oppstår lettere ved høye temperaturer. Konsentrasjonen av utskilte salter i urinen øker.

•Høyt forbruk av kjøttvarer

•Forandringer i urinsyreinnholdet i kroppen - er årsak til ca 25% av nyresteinene

•Familiær disposisjon kan tredoble risikoen

•Overvekt

•Immobilisering og sengeleie som varer over 1-2 uker

•Urinveisinfeksjoner og misdannelser i urinveiene

Anatomiske forandringer i nyrebekken og urinledere

I tillegg er pasienter med utlagt tarm, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt utsatt for denne tilstanden. Dette skyldes at de taper mye salter og væske.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?


Diagnosen vil stilles relativt raskt på bakgrunn av den typiske sykehistorien og symptomene. Urinen undersøkes for å utelukke infeksjon eller se etter tegn på nyreskade. Ofte vil det være blod i urinen. I tillegg tas blodprøver for å vurdere nyrefunksjonen, kalsiuminnholdet og urinsyreinnholdet i blodet

Dersom anfallet vedvarer i timer og dager, foretas snarlig undersøkelse med ultralyd som vanligvis er lett tilgjengelig og rimelig å utføre. Dessverre viser det seg at mange tilfeller med nyrestein blir oversett på ultralyd. Den foretrukne undersøkelsen er idag såkalt spiral-CT uten kontrast. Det er en form for røntgenundersøkelse som er meget presis i diagnostikken av nyrestein, og som er klart mer nøyaktig enn gamle dagers ordinære røntgenundersøkelse (urografi). Andre bildediagnostiske metoder finnes, men ingen overgår spiral-CT i kvalitet ved denne tilstanden.

Nyrestein er en tilstand som har lett for å komme igjen. Ved tilbakefall av nyrestein anbefales det som regel å foreta en grundigere utredning av hva slags type nyrestein det er som forårsaker plagene. Man vil da forsøke å få tak i steinprøver, for eksempel ved at du filtrerer urinen og fanger opp steinbiter som kan sendes inn til analyse. Det kan også være aktuelt å foreta utvidete analyser av døgnurin.

Hvordan behandles nyrestein?


Nyresteinsanfall kan være intenst smertefulle. Derfor bruker man som regel sterke smertestillende (opiater) eller betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) under anfall. Det kan lindre smerter og annet ubehag å legge noe varmt, f.eks. et elektrisk varmeteppe, mot det smertefulle området.

Det har vært vanlig å advare mot å drikke for mye væske i tilfelle nyresteinen blokkerer urinlederen, hindrer tømning av nyrebekkenet og dermed kan forverre smertene. Dagens anbefaling er imidlertid å drikke rikelig. 80-90% av steinene passerer ut av seg selv, og rikelig utskilling av urin bidrar til å "skylle ut" nyresteinene fra urinveiene. Samtidig fortynnes urinen slik at det minsker utfellingen av salter. Det anbefales at du drikker minst 2-2,5 liter væske om dagen. Du skal drikke så mye at urinen aldri blir mørk.

Internasjonal forskning tyder på at visse legemidler, såkalte alfablokkere og kalsiumblokkere, får den glatte muskulaturen i nyrebekken og urinleder til å slappe av. Under et nyresteinsanfall vil denne muskulaturen krampaktig spenne seg og gjøre urinkanalen (urinlederen) trangere, noe som vil hemme passasjen av nyresteinene. Alfa- og kalsiumblokkerne synes å få muskulaturen til å slappe av, dermed blir urinlederen videre og steiner kan lettere passere ut. Selv om disse legemidlene finnes i Norge, er de ikke godkjente på denne indikasjonen. Eventuell bruk av slike legemidler kan du diskutere med legen din.

Små steiner, det vil si steiner som er under 5 mm, vil i de aller fleste tilfeller komme ut av seg selv. Dersom steiner derimot ikke passerer ut med urinen, kan det være nødvendig med behandling på sykehus. Dette gjelder særlig i de tilfeller hvor steinen har en diameter på 10 til 25 mm.

Hvis urinstrømmen fra nyren er helt avstengt, må man få fjernet steinen for å berge nyren. Langvarig blokering av urinlederen, opptil en måned, kan medføre at nyren slutter å fungere. I et mellomstadium kan man påvise forbigående utvidelse av urinlederen ovenfor blokeringen, såkalt hydronefrose. Tidligere var det vanlig å operere i slike situasjoner. I dag kan 80-85% behandles med sjokkbølger eller steinknusing. Sjokkbølger er lydbølger som avgir energi når de møter vev (stein) med akustiske egenskaper som er forskjellige fra bløtdeler. Denne behandlingsmetoden har revolusjonert den kirurgiske behandlingen av nyrestein.

Andre kirurgiske behandlingsmetoder benyttes også. Det gjelder bruk av endoskopiske metoder som ureterorenoskopi (skopet føres opp gjennom urinveiene) og perkutan nefrolitotomi (skopet føres gjennom huden). Åpne operasjoner gjøres i dag sjelden (mindre enn 2%).

Fordi det er vanlig med tilbakefall, kan det være lurt å ha smertestillende medisin i stikkpilleform i reserve hjemme.

Ikke-medikamentelle forebyggende tiltak


Når den akutte fasen med sterke smerter er over, er det viktigste du kan gjøre selv å sørge for at du drikker nok. Dette har vist seg å kunne forebygge nye anfall. Du bør drikke vann, kalorifattig saft, mineralvann og lignende, i så store mengder at du tisser minst 2 liter i løpet av en dag. I praksis vil dette tilsvare omtrent ett glass vann i timen. Du kan gjerne måle urinmengden av og til, slik at du er sikker på at du får i deg nok væske. Når du drikker rikelig, vil du se at urinen blir lys og klar.

Det anbefales å forskyve kostholdet mot en vegetarpreget sammensetning. Rikelig med fiber, kornprodukter og grønnsaker er sannsynligvis gunstig. Det tilrådes forsiktighet med sukker, raffinerte karbohydrater og koksalt, som kan øke kalsiumutskillelsen i urinen. Høyt saltinntak kan også motvirke den steinforebyggende effekten av tiaziddiuretika (se nedenfor).

Mat med mye oksalsyre - rabarbra, asparges, spinat, nøtter og sjokolade - og purinrik føde - innmat, sardiner, ansjos og bønner - bør begrenses men kan nytes i små mengder.

Overvekt øker risikoen for nyrestein. Å slanke seg kan derfor redusere risikoen for nyrestein, men være oppmerksom på at i selve slankeperioden utskiller kroppen mer slaggstoffer, som forbigående kan øke risikoen.

Medikamentelle forebyggende tiltak


Bruk av forebyggende medisiner kan være aktuelt hvis de overnevnte forebyggende råd ikke har effekt, og/eller du har dannet mer enn 2-3 steiner i løpet av en 5-årsperiode. Behandlingsvarigheten av slik behandling er usikker, men som et minimum bør den vare lenger enn et "naturlig" steinfritt intervall, eventuelt bør behandlingen være livslang. Noen leger tilrår å forsøke å slutte etter noen år.

Moderate vanndrivende midler som tiazider kan være aktuelt ved kalsiumoksalat- og fosfatsteiner etter at du har hatt 3-4 steiner. For eksempel kan du bruke Centyl® tabletter 2,5 mg 1 tablett morgen og kveld.

Magnesiumtilskudd kan eventuelt forsøkes mot kalsiumoksalatsteiner. Magnesiumoksid 0,5 g x 1.

Ved urinsyresteiner tilrås allopurinol forebyggende. Allopur®, Arturic®, eller Zyloric® tabletter 100 mg: 1 tbl. 2-3 ganger daglig. I gjenstridige tilfeller brukes 300 mg tabletter.

Hvordan er langtidsutsiktene?


Opp til 80% av pasientene med nyrestein opplever tilbakefall. Ved hjelp av forebyggende behandling, særlig slik egenbehandling som nevnt ovenfor, kan imidlertid 70-90% holdes anfallsfrie.

For mange vil tendensen til at det dannes stein, avta med alderen. Dette gjelder særlig etter at du har passert 60 år.

Nyrestein fører sjelden til komplikasjoner som nyreskade eller nyresvikt.



Kilde:www.nhi.no


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2017

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.