Fjalar!  Helse
HJEMHelse > Sykdommer > Barnesykdommer >
Relateret tema
  - Barnemark
  - Den 5. barnesykdom
  - Falsk krupp
  - Hånd-fot-munnnsykdom
  - Kawasakis sykdom
  - Kikhoste
  - Kusma
  - Meslinger
  - Poliomyelitt
  - Ryggmargsbrokk
  - Røde hunder
  - Skarlagensfeber
  - Tredagersfeber
  - Vannkopper

Sponsede linker

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Migrene hos barn og tenåringer

Migrene kan være svært smertefullt og hemmende men det finnes behandling. Å redusere stress er en ting som kan gi mindre migrene.


av Kristin Børve    Oppdatert 08.03.2012 12:38:13   

Del på Facebook
annonse

Hva er migrene hos barn og tenåringer?

Hovedsymptomet ved migrene er en veldig sterk hodepine. Andre symptomer kan være kvalme eller synsforstyrrelser i form av at en ”ser” lyn. Migrene er ubehaglig, men ikke farlig. Å ha migrene betyr ikke at du har en mer alvorlig, underliggende sykdom. Årsaken til at noen mennesker har migrene er ikke fullt ut kjent, men følgende faktorer kan bidra til å utløse migreneanfall:

  • Stress (for eksempel pga en eksamen eller søvnunderskudd).

  • Trening eller hard fysisk aktivitet.

  • Å hoppe over et måltid.

  • Enkelte matvarer.


Jenter kan få migrene når de har menstruasjon eller hvis de bruker p-piller. Faktorer som utløser et migreneanfall kan variere fra person til person. Tenk godt igjennom hva som utløser migrene hos deg og prøv å ta hensyn til det i det daglige.

Hva er symptomene?

Hovedsymptomet er sterk hodepine. De viktigste forskjellene mellom et migreneanfall og vanlig hodepine er følgende:

  • Et migreneanfall kan vare lenge, og slipper ofte først taket når du sovner.

  • Ved migrene har du ofte en bankende følelse i hodet som om noen slår på en tromme i hodet ditt.

  • Smertene blir ofte verre hvis du forsøker å gjøre noe når du har migrene.

  • Kvalme ledsager ofte et migreneanfall.

  • Lys eller lyd forverrer ofte smertene ved migrene, og du kan ha behov for å ligge i et mørkt rom.

  • Migrenesmerter sitter ofte på den ene side av hodet.



Enkelte får et varsel før migrenen kommer, såkalte aura. Eksempler på aura kan være prikkinger i kroppen, behov for å gjespe eller synsforstyrrelser i form av sikksakkmønster eller lyn.

Ved utredning hos lege anbefales det å fortelle hvor ofte hodesmertene kommer, når du får dem og hvor lenge de varer.

Behandling

Det finnes flere typer behandling som kan hjelpe ved migrene. Det finnes dessverre mindre forskning på migrenebehandling for barn enn voksne.

Ved bruk av legemidler, vær nøye med å lese pakningsvedlegget. For stort forbruk av smertestillende kan føre til mer hodepine.

Den beste måten å forebygge migrene på er å lære seg å håndtere stress. Det finnes mange metoder for å takle stress bedre, for eksempel avslapningsteknikker, trening eller yoga. Det finnes bøker med gode råd om stressmestring. Noen får hjelp av terapeuter, andre av akupunktur. Psykomotorisk fysioterapi har også dokumentert effekt. Noe forskning viser at dette er metoder som kan redusere migreneanfall.

Det å redusere stress ser ut til å virke mer forebyggende enn bare å unngå faktorer som kan utløse migrene, men det er også nyttig å lære seg hva som trigger anfallene. Det finnes ikke mye forskning på hva som kan være utløsende for migreneanfall. Hvis du ofte får hodepine etter å ha spist spesielle matvarer, kan det sannsynligvis hjelpe å unngå disse.

Prøv å føre dagbok. Skriv ned hva du spiser, og noter deg hvilke dager du får migreneanfall. Dette kan kanskje være en hjelp for å finne frem til hvilke matvarer som eventuelt utløser hodepinen. Noen næringsmidler er omtalt som migreneutløsende. Det gjelder cola, soyasaus, ost og sjokolade.

Noen mennesker får migrene hvis de hopper over et måltid, slanker seg eller når de ikke har drukket nok vann.

Følgende kan forsøkes ved migrene selv om det ikke finnes mye forskning som viser at det hjelper:

  • Lær deg å gjenkjenne tegnene for når et anfall er på vei slik at du kan ta smertestillende legemidler med en gang.

  • Legg deg ned i et stille, mørkt rom når du kjenner at et anfall er på vei, ev. gå ut for å få deg litt frisk luft.


Legemidler som hjelper ved anfall

Den vanligste behandlingen for migrene er legemidler som demper smertene. Aktuelle legemidler er paracetamol eller ibuprofen. Lave doser av diclofenac eller naproxen kan også være effektivt. For høye doser med paracetamol kan gi alvorlig leverskade.

Hvis smertestillende medikamenter ikke hjelper, kan det være aktuelt å forsøke sumatriptan. Barn bruker disse legemidlene som en nesespray, men de finnes også i tablettform. Disse legemidlene er bare anbefalt til barn over tolv år og må ev. skrives ut av en spesialist. Noe forskning viser at sumatriptan bidrar til å fjerne hodepinen raskere og demper smertene bedre enn andre legemidler.

Sumatriptan kan gi bivirkninger. Du kan oppleve at maten smaker annerledes. Du kan også føle deg varm, svimmel eller søvnig. Noen opplever at legemidlene tatt som nesespray irriterer neseslimhinnen. Sumatriptan er ikke riktig behandling for alle med migrene. Den kan føre til uheldige bivirkninger hvis den tas sammen med andre legemidler. Legen din kan finne ut om sumatriptan er rett behandling for deg.

Legemidler som forebygger anfall

Ved hyppige og sterke migreneanfall og lite effekt av smertestillende legemidler eller andre tiltak, bør bruk av forebyggende legemidler drøftes med lege.

Betablokkere er medisiner som stort sett brukes ved hjerteproblemer, men de brukes også mot alvorlig migrene. Den vanligste heter propranolol. Det er ikke nok forskning som viser om disse har god effekt i forhold til migrene hos barn. Søvnproblemer er blant mulige bivirkninger. Barn med astma eller insulinavhengig diabetes mellitus skal ikke ta betablokkere.

Hva er prognosen?

Halvparten av alle som får migrene som barn vokser det av seg når de kommer i puberteten. Hvis du får migrene som tenåring, vil du sannsynligvis fortsatt ha det når du blir voksen. Anfallene blir ofte mildere med alderen.

Kilde:www.helsedirektoratet.no


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2018

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.