Fjalar!  Helse
HJEMHelse > Sykdommer > Barnesykdommer >
Relateret tema
  - Barnemark
  - Den 5. barnesykdom
  - Falsk krupp
  - Hånd-fot-munnnsykdom
  - Kawasakis sykdom
  - Kikhoste
  - Kusma
  - Meslinger
  - Poliomyelitt
  - Ryggmargsbrokk
  - Røde hunder
  - Skarlagensfeber
  - Tredagersfeber
  - Vannkopper

Sponsede linker

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Depresjon hos barn

Depresjon er en tilstand som rammer mennesker i alle aldre, også barn og tenåringer. Barn og unge med depresjon har sterkt redusert livskvalitet. Heldigvis finnes det behandlinger som kan hjelpe unge med depresjon til å få det bedre.


av Kristin Børve    Oppdatert 02.03.2012 08:35:55   

Del på Facebook
annonse

Hva skjer når barn blir deprimerte?

Voksne er ikke de eneste som blir deprimerte. Barn og tenåringer blir også deprimerte, men skjuler ofte sine følelser. Som forelder kan det være vanskelig å vite om barnet ditt er deprimert eller om det bare går gjennom en vanskelig periode.

Depresjon er en sykdom som kan bli verre hvis den ikke behandles, men barn med depresjon kan bli hjulpet med riktig behandling . Denne informasjonen om depresjon handler om barn og tenåringer i alderen 6 til 18 år.

Ingen vet helt sikkert hva som forårsaker at noen barn og unge blir deprimerte. Flere jenter enn gutter blir deprimerte. Barn kan være mer utsatt for depresjon hvis de krangler mye med foreldrene sine eller hvis de ikke har nære venner. Dessuten kan depresjon gå igjen i familier.

Depresjon hos barn blir ofte utløst av bestemte hendelser. Det kan være alt fra dødsfall hos nære pårørende, til brudd med venner, eller bekymringer knyttet til skolearbeid.

Hva er symptomene?

Barn og unge har ofte andre symptomer enn voksne som er deprimerte. Følgende symptomer kan tyde på at barnet ditt er deprimert:

•Er trist eller irritabelt det meste av dagen, eller nesten hver dag

•Mister interessen for aktiviteter de likte før

Foruten å ha et redusert stemningsleie kan det hende at barnet ditt:

•Ikke har lyst til å spise, eller spiser mer enn vanlig

•Sover for mye eller for lite og har ingen energi

•Føler seg rastløs eller svak

•Klandrer seg selv for ting som går galt. Føler seg verdiløs eller har skyldfølelse uten grunn.

•Kan ikke konsentrere seg eller ta avgjørelser. Karakterene på skolen kan plutselig bli svakere.

Yngre barn kan ha fysiske symptomer uten noen åpenbar årsak, som hodepine, magesmerter eller vondt i armer eller ben.

Tenåringer har høyere risiko for å skade seg selv. Noen barn kutter seg eller tenker på selvmord. De kan også drikke alkohol eller bruke narkotika.

Barn trenger ikke å ha alle disse symptomene for å være deprimerte. Men dersom barnet ditt har de to første symptomene og minst to av de andre symptomene i minst to uker, kan hun eller han ha en alvorlig depresjon. Ikke vent mer enn et par uker før du snakker med legen din.

Hvilke behandlinger virker?

De fleste unge med depresjon kan bli hjulpet med behandling. Samtalebehandlinger (psykoterapi) virker bra. Legen vil trolig foreslå samtalebehandlinger først. Medisiner brukes bare dersom barnet har en svært alvorlig depresjon, eller dersom samtalebehandlinger alene ikke hjelper.

Samtalebehandlinger

De to viktigste samtalebehandlingene som brukes for barn med depresjon er interpersonlig terapi og kognitiv atferdsterapi (CBT). Det har ikke vært gjennomført vitenskapelige studier som sammenligner disse to behandlingsformene, så vi vet ikke hva som virker best. Dessverre kan det være vanskelig å få et tilbud om disse behandlingsformene enkelte steder.

Andre typer terapi blir også forsøkt, men det fins ikke nok forskning som viser om de har effekt.

God forskning viser at interpersonlig terapi kan hjelpe tenåringer til å bli bra igjen av depresjon. I en studie følte tre fjerdedeler av tenåringene seg mindre deprimerte og tok opp igjen et sosialt liv, etter denne typen terapi. Det fins ikke mange undersøkelser som kan vise om behandlingen virker hos barn som er yngre enn 12 år.

I interpersonlig terapi handler det om å lære nye og bedre måter å komme overens med andre mennesker på. Terapiformen er basert på ideen om at depresjon ofte er knyttet til relasjonelle problemer, som å krangle med foreldre eller å ha problemer med å få venner. De fleste møter en terapeut en gang i uken i tre eller fire måneder.

Det fins også gode undersøkelser som viser at kognitiv atferdsterapi (CBT) bidrar til å forbedre symptomer på depresjon. Å gå i kognitiv atferdsterapi i en gruppe med andre ungdommer eller barn kan også hjelpe, slik at barnet blir kvitt depresjonen helt.

Atferdsterapi tar sikte på å endre måten du tenker og oppfører deg på. Du arbeider med en terapeut for å endre uhensiktsmessige måter å tenke om deg selv og verden på. Disse tenkemåtene kan gjøre deg deprimert, som hvis du tror at du ikke er god til noe som helst. Du lærer å tenke og oppføre deg på en mer positiv måte. De fleste går til en terapeut rundt 20 ganger i løpet av en periode på 12 uker.

Vi vet ikke hvor lenge effekten av samtaleterapien varer. Behandlingen gir dessverre ingen garanti mot nye depresjoner i fremtiden.

Legemidler

Forskning viser at en type antidepressiver som kalles fluoksetin kan hjelpe noen unge mennesker med alvorlig depresjon. Men medisinen kan ha bivirkninger.

Fluoksetin hører til en gruppe antidepressiva som kalles selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Det fins forskning som viser at dette medikamentet virker godt, og er det tryggeste for unge mennesker. Leger gir vanligvis ikke antidepressiver til mennesker under 18 år, og spesielt ikke til barn under 12 år. Men de kan anbefale fluoksetin hvis barnet ditt har en depresjon som er svært alvorlig, eller hvis samtalebehandling alene ikke har effekt.

Barn bør bare gis fluoksetin samtidig med samtalebehandling. Forskning viser at fluoksetin kombinert med kognitiv atferdsterapi virker godt for tenåringer med moderat eller alvorlig depresjon. I studiene fikk barna fluoksetin i minst åtte uker.

Det er en liten risiko for at barn som tar fluoksetin kan skade seg selv, eller tenke på selvmord. Hvis barnet får fluoksetin, bør legen regelmessig følge opp barnet for å være sikker på at depresjonen ikke blir verre. Forskning viser at slik forverring er mindre sannsynlig dersom barnet får samtalebehandling samtidig.

Dersom du plutselig slutter å ta fluoksetin, kan du få abstinenssymptomer. Vanlige symptomer er å føle seg svimmel eller ør, døsig, syk eller trøtt, og ha hodepine. Barn eller tenåringer som bruker fluoksetin bør ikke brått slutte å ta medisinene, eller plutselig redusere dosen. Risikoen for abstinenssymptomer er lavere dersom legen reduserer dosen gradvis.

Fluoksetin kan samvirke med en type migrenemedikament som heter triptaner. Dette kan være farlig. Disse legemidlene bør ikke tas sammen.

Fluoksetin kan ha andre bivirkninger. Noen barn mister matlysten og går ned i vekt mens de tar midlet. Noen barn får hodepine, søvnproblemer, skjelvinger og oppkast. I de fleste tilfeller er bivirkningene milde og forbigående. I en studie måtte 4 av 48 barn og tenåringer slutte med fluoksetin fordi de ble maniske (var sykelig høye til sinns) eller fikk alvorlig utslett.

Det er veldig uvanlig at barn blir behandlet med andre typer antidepressiver. Leger i Norge anbefales kun å bruke fluoksetin dersom et barn trenger antidepressiver. Hvis legen skriver ut en annen medisin bør du be ham eller henne om å forklare hvorfor.

Ting du kan gjøre for å hjelpe barnet ditt

Hvis du tror barnet ditt kan være deprimert, bør du snakke med legen til barnet. Her er noen andre ting du kan gjøre hvis du tror barnet ditt står i fare for å bli deprimert:

•Problemer på skolen kan ha utløst symptomene. Barnet kan ha blitt mobbet eller ha problemer med skolearbeidet. Du kan snakke med lærerne, skolen, rådgivere eller skolepsykologer for å finne ut mer. Du kan også vurdere om problemer hjemme kan ha spilt en medvirkende rolle.

•Du kan oppmuntre barnet ditt til å holde seg sunt og friskt. Å trene tre ganger i uken i opp til en time kan bidra til bedre humør hos barnet. De kan også ha nytte av å spise riktig mat, slik som mye frukt og grønnsaker.

•Noen mennesker tar en urt som kalles johannesurt, mot depresjon. Det fins noe dokumentasjon for at midlet kan fungere for voksne, men det ingen forskning viser om det er trygt eller nyttig for barn med depresjon. Johannesurt kan også forstyrre måten enkelte andre legemidler virker på. Det bør ikke tas sammen med migrenemedisiner som kalles triptaner eller sammen med antidepressiver.


Hva vil skje med barnet mitt?

Depresjon kan sterkt påvirke utviklingen til barnet ditt, både det sosiale livet og skolehverdagen. En depressiv episode varer i gjennomsnitt i syv måneder. Noen barn kommer ut av depresjon uten å ha fått behandling, men minst halvparten av barna som ikke får behandling, vil fortsatt være deprimerte etter et år. Derfor er det viktig å få hjelp. Riktig behandling reduserer barnets risiko for å få en depresjon som varer et år eller mer.

Barn som har hatt en episode med depresjon kan få en ny episode i fremtiden, enten som barn eller tenåring, eller når de blir voksne. Å kjenne til hvilke behandlinger som hjelper kan være svært nyttig for å mestre slike tilbakefall.

Det er viktig å vite at så mange som en tredel av alle tenåringer og barn med depresjon prøver å ta sitt eget liv. Alle foreldre synes dette er svært vondt å tenke på.

Men det å være oppmerksom, og å vite hvordan du kan få akutt medisinsk hjelp for barnet ditt, kan bidra til å forhindre at det verst tenkelige skjer.

Hvis barn sier de tenker på selvmord så er det et klart tegn på at de trenger help. Du må ta dette svært alvorlig. Ring legen med en gang. Du kan også lage en beredskapsplan sammen med legen din dersom du er bekymret for at barnet ditt er truet av selvmord.

Kilde:www.helsedirektoratet.no


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2018

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.