Fjalar!  Helse
HJEMHelse > Sykdommer > Barnesykdommer >
Relateret tema
  - Barnemark
  - Den 5. barnesykdom
  - Falsk krupp
  - Hånd-fot-munnnsykdom
  - Kawasakis sykdom
  - Kikhoste
  - Kusma
  - Meslinger
  - Poliomyelitt
  - Ryggmargsbrokk
  - Røde hunder
  - Skarlagensfeber
  - Tredagersfeber
  - Vannkopper

Sponsede linker

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Feberkramper

Feberkramper går som oftest raskt over og barnet blir helt bra etterpå. Feberkramper kan være skremmende å oppleve, men det er vanligvis ingen grunn til bekymring.


av Kristin Børve    Oppdatert 01.03.2012 12:12:45   

Del på Facebook
annonse

Feberkramper er vanlig blant spedbarn og småbarn. Det er korte krampeanfall som kan utløses fordi barnet har feber. Mange tilstander kan forårsake feber. De vanligste tilstandene som forårsaker feberkramper er luftveisinfeksjoner (tonsilitt). Noen vaksiner kan også gi feber som bivirkning. Det er likevel sjelden det utløser feberkramper. Barn kan få feberkramper fra de er noen få måneder gamle. Det finnes ulike former for kramper. Denne informasjonen handler om enkle feberkramper.

Hva er symptomene?

Symptomene kan virke skremmende. Barnet mister bevisstheten, og kroppen rister eller skjelver. Det er ikke mulig å få kontakt ved å prate med barnet. Det kan skumme fra barnets munn. Barnet kan kaste opp eller tisse på seg.

De fleste barn som har enkle feberkramper skjelver eller rister like mye på begge sider av kroppen. De kan også bli helt stive i kroppen. Det går vanligvis over i løpet av et par minutter.

Hvis barnet rister mer på den ene enn den andre siden av kroppen eller anfallet varer mer enn femten minutter, kan barnet være rammet av komplekse feberkramper.

Disse er mer alvorlige og er forbundet med høyere risiko for å få epilepsi. Hvis barnet har slike symptomer, bør det tas kontakt med lege, ev. ring 113. Barn faller ofte i dyp søvn etter et slikt anfall.

Behandling

Hvis barnet ditt har kramper, bør du gjøre følgende:

•Kle av barnet og forsøk nedkjøling med kalde kluter.

•Ta tiden. Det er nyttig for legen å vite hvor lenge anfallet varte. Ved varighet over fem minutter, ta kontakt med lege.

•Legg barnet på siden.

•Spedbarn vugges i armene dine mens de ligger på siden med bena så vidt høyere enn hodet.

•Hvis barnet kaster opp, tørk oppkast vekk fra munnen slik at ikke det er noen risiko for kvelning.

•Ikke putt noe i barnets munn.

•Dersom barnet ditt har rykninger, forsøk å se om disse er på den ene eller begge sider av kroppen. Ved ensidige rykninger, legg merke til om det er på høyre eller venstre side.

•Dersom det er første gang barnet ditt har et slikt krampeanfall, kontakt lege, sykehus eller ring 113.

•Hvis barnet ditt har hatt feberkramper tidligere, er kanskje ikke legekontakt nødvendig. Ta alltid kontakt med lege hvis du er bekymret eller hvis barnet ditt har hatt et krampeanfall og får et nytt i løpet av de neste 24 timene.

De fleste feberkramper går fort over og trenger ingen ytterligere behandling. Det finnes medisiner som skal forebygge feberkramper, men det er lite vitenskapelig belegg for å si at de virker.



Smertestillende som paracetamol og ibuprofen kan redusere feber og derved redusere sykdomsfølelse. Disse kan fås reseptfritt (med barnesmak eller som stikkpiller) på apoteket. Ibuprofen kan brukes til barn over 6 måneder. Paracetamol kan brukes til barn fra 3 måneders alder.

Ibuprofen kan av og til gi mageknip. Paracetamol har få bivirkninger, men kan ved for høye doser gi leverskade. Dette kan i verste fall være dødelig. Det er derfor viktig ikke å overskride anbefalt dose.

Norske leger forskriver vanligvis diazepam etter første gangs feberkrampe. Det kan brukes dersom barnet ditt skulle få et nytt feberkrampeanfall.

Hva er prognosen?

Legen vil undersøke barnet med tanke på årsak til feberen. Barnet kan kanskje trenge behandling for en betennelse/infeksjon. Som ledd i en utredning vil det kanskje være aktuelt å ta en blod- eller urinprøve. Jo, yngre barnet er, jo mer sannsynlig er det at legen vil henvise dere til sykehus.

Barnet vil også bli henvist til sykehus dersom legen mistenker en hjernehinnebetennelse (meningitt). Hjernehinnebetennelse kan noen ganger forårsake kramper. Det er en alvorlig betennelse, men er sjelden direkte årsak til feberkramper.

Barn blir helt bra etter et enkelt feberkrampeanfall. Ett av tre barn som har hatt et tilfelle av feberkramper, vil kunne få et nytt anfall ved ny episode med feber.

Feberkramper har ingen betydning for barnets utvikling eller læringsevne.

Barn som har hatt feberkrampeanfall gjør det like bra på skolen som andre barn, og de fleste vokser det vanligvis av seg ved 5 eller 6 års alder. Barn som har hatt feberkramper har likevel en lett forhøyet risiko for å utvikle epilepsi senere i livet. Ca. 1 av 100 friske barn som har hatt feberkramper som små, utvikler epilepsi når de blir eldre. Epilepsi er en tilstand der man får gjentatte krampeanfall.


Kilde:www.helsedirektoratet.no


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2018

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.