Fjalar!  Helse
HJEMGraviditet > Spedbarn >
Relateret tema
  - Spedbarnsstell

Sponsede linker

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Barn i magen fra A til Å
Boka tar for seg både tida før og etter du blir gravid, barseltida og de første ukene etter fødselen.

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Amming og legemidler

På denne siden får du informasjon om bruk av legemidler ved amming, særlig med tanke på hvilke legemidler som kan gi bivirkninger hos brysternærte barn, i hvilken grad legemidlet passerer over til morsmelk, samt om legemidlet kan påvirke melkeproduksjonen.


av Kristin Børve    Oppdatert 01.03.2012 12:22:29   

Del på Facebook
annonse

Hvert legemiddel er klassifisert i én av seks risikokategorier. Risikokategoriene kan være til hjelp ved forskrivning av legemidler til ammende. Det presiseres imidlertid at det for hver pasient må foretas en individuell nytte-risiko-vurdering.

Behandlingsprinsipper hos ammende

Det er vanligvis ønskelig at kvinnen ammer sitt barn, selv om hun bruker legemidler, fordi nytten av morsmelk som regel er større enn risikoen for legemiddelpåvirkning hos barnet. Kvinner som bruker legemidler mot kroniske sykdommer i svangerskapet, trenger ofte å fortsette med dette under ammeperioden. Som regel er dette mulig, fordi barnet tilføres mye mindre legemiddel via morsmelken enn under svangerskapet. I tillegg kan ammende ha behov for legemidler mot akutte sykdommer, særlig fordi kvinner i Norge ofte ammer lenge.

Overføring til morsmelken

De aller fleste legemidlene overføres til morsmelk i minimale mengder og kan derfor brukes av ammende. For enkelte legemidler foreligger det imidlertid en reell risiko for farmakologiske effekter i brysternærte barn. Farmakologiske/toksiske (giftige) effekter hos brysternærte barn kan skyldes høy overgang av legemidlet til morsmelk og liten terapeutisk bredde eller langvarig tilførsel av små doser legemiddel.

Risikoen for bivirkninger er størst om barnet er nyfødt, og spesielt hvis det er prematurt. Nesten 80 % av de bivirkningene som er rapportert hos brysternærte barn, har vært hos nyfødte og spedbarn under 2 måneder. Årsaken til dette er at barn under 2 måneder, og spesielt premature barn, omsetter og utskiller en del legemidler vesentlig langsommere enn barn over 1 år og voksne. I noen tilfeller vil risikoen for farmakologiske effekter hos barnet øke hvis moren i tillegg har brukt legemidlet før fødselen, slik at barnet allerede har fått overført en vesentlig mengde i fosterlivet (f.eks. diazepam, klonazepam, litium). Muligheten for akkumulering må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle, spesielt de første leveuker. Det er tilrådelig å måle plasmakonsentrasjonen av legemidlet hos barnet ved mistanke om bivirkninger.

En del legemidler har lav peroral biotilgjengelighet og vil brytes ned i barnets mage-tarm-kanal. Slike legemidler vil følgelig ikke gi systemiske effekter hos diebarnet og kan som regel brukes av ammende. Dette gjelder f.eks. makromolekyler som heparin og insulin.

Noen ganger er man i tvil om det er trygt å anbefale amming når mor bruker legemidler. Eksempelvis kan dette gjelde bruk av enkelte antidepressiva, antipsykotika og antiepileptika. Da kan blandingsernæring, dvs. å gi noe morsmelk og noe morsmelkerstatning, være et alternativ. Dermed vil barnets legemiddeleksponering reduseres, samtidig som det får tilført viktige spesifikke antistoffer og næringsstoffer som bare finnes i morsmelk. Ved å forskyve ammetidspunktet i forhold til inntak av legemiddel kan man i tillegg unngå de høyeste toppene i plasmakonsentrasjon og dermed redusere barnets dose. I slike tilfeller bør foreldrene få informasjon om hvordan ev. legemiddelbivirkninger kan arte seg hos barnet.

Morsmelken vil teoretisk sett ikke inneholde legemiddel når mors blod er fritt for legemiddel (ca. 5 ganger legemidlets halveringstid). Der enhver eksponering av barnet bør unngås og mor bare behandles med enkeltdose eller kurer av begrenset varighet, kan dette prinsippet brukes til å redusere eller hindre barnets eksponering via morsmelken F.eks. anbefales ammende som bruker metotreksat en gang ukentlig i behandling av revmatiske lidelser å pumpe og kaste morsmelken det første døgnet etter tablettinntak før ammingen gjenopptas.


Kilde:www.helsedirektoratet.no


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2017

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.