Fjalar!  Helse
HJEMGraviditet > Gravid > Svangerskapskontroll >

Sponsede linker

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Barn i magen fra A til Å
Boka tar for seg både tida før og etter du blir gravid, barseltida og de første ukene etter fødselen.

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Svangerskapskontroll

I Norge er det vanlig at den gravide kvinnen går til jevnlige, månedlige kontroller gjennom svangerskapet, med hyppigere kontroller på slutten av svangerskapet enn i begynnelsen.


av Marit K. Johnsen    Oppdatert 07.02.2006 21:39:59   

Del på Facebook
annonse

Alle gravide i Norge skal ha tilbud om oppfølging av lege, eller en kombinasjon av lege og jordmor.

Å gå til jevnlige kontroller betyr trygghet for den vordende moren og er med på å gi både henne og det ufødte barnet bedre helse.
Noen kvinner får graviditeten stadfestet først på den første legetimen, men i dag er hjemmegraviditetstester så vanlige at de fleste har tatt en så fort mensen uteblir. Det tas likevel en ny graviditetstest, og legen tar opp journal på kvinnen og kartlegger dermed hennes helse, og eventuelle sykdommer som kan ha betydning for svangerskapet sånn som diabetes, allergier, hjerteproblemer og lignende.

Det tas også en prøve av livmorhalsen for å utelukke celleforandringer i livmorhalsen. Det er også vanlig at det tas blodprøver, blant annet morens blodtype og rhesusfaktor. Kvinner som er rhesusnegative mangler en substans som finnes i de røde blodcellene kan få problemer under fødselen hvis barnet hun bærer er rhesuspositivt. Kvinnen kan danne antistoffer mot rhesusfaktoren i fosterets blod. Resultatet kan være større eller mindre skader og tom fosterdød. Tilstanden kalles også hemolytisk sykdom eller erythroblastose. Blodprøver kan fastslå hvorvidt moren produserer antistoffer mot røde blodceller, og man kan gi kvinnen en injeksjon med et blodprodukt som kalles Rh immunoglobulin under og etter graviditeten som hindrer at det dannes antistoffer.

Legen vil på bakgrunn av kvinnens opplysninger om siste mens også kunne fastsette en foreløpig termindato. Det er mange leger i dag som har ultralyd og som bruker denne aktivt ved alle kontrollene, men det er et offentlig tilbud til alle gravide om ultralydundersøkelse i 18 svangerskapsuke, og denne blir ofte utført ved sykehuset som kvinnen har fødeplass. På dette stadiet i graviteten er utviklingen kommet så langt at legen jordmoren kan se utviklingsavvik og kjønn kan fastslås. De aller fleste får positive tilbakemeldinger og dette er en spennende opplevelse for de vordende foreldrene. I noen tilfeller er beskjeden ikke så positiv og en finner utviklingsavvik hos barnet. Noen få velger å avbryte svangerskapet hvis en finner så store avvik at det ikke er forenelig med liv eller vil gi barnet store fysiske psykiske handikap. Det er en vanskelig avgjørelse både etisk og psykologisk og vi skal ikke gå nærmere inn på dette her. I mange tilfeller kan det at en vet at barnet vil bli født med handikap gjøre at man bedre kan forberede evt tiltak som er nødvendige for at barnet og moren skal opprettholde best mulig helse. Planlagt keisersnitt kan være et tiltak.

Legen tar også jevnlige blodtrykk av kvinnen og lytter på fosterets hjertelyd. Sistnevnte er en sikker metode på å avgjøre om barnet lever. Tidlig i graviditeten kan et ultralydapparat kalt doppler oppfatte hjertelyden, senere bruker man gjerne et spesialstetoskop. Den normale hjertelyden hos fosteret er mellom 120 og 160 hjerteslag i minuttet.

Morens vekt blir også målt på hver kontroll. En for høy vektoppgang kan indikere væskeansamling i kroppen og en for lav vektoppgang kan tyde på at moren får for lite næring. For stor væskeansamling i kroppen kan tyde på en begynnende svangerskapsforgiftning, preeklampsi, og for å stille denne diagnosen må minst to av tre symptomer være til stede. Nemlig høyt blodtrykk, væskeansamling i kroppen og proteiner i urinen. Dette tyder på at nyrene er utsatt for stor belastning og ikke klarer å rense blodet som de skal. Kvinnen har derfor også med seg urinprøve til hver legekontroll sånn at man jevnlig har en sjekk på dette.

Hvis kvinnen har diabetes eller er i fare for å utvikle svangerskaps diabetes vil en måle blodsukkernivået. Man kan også ta en sukkerbelastnings test, hvor moren inntar en glukoseblanding og så måler en blodsukkeret etter en time. Hvis dette er høyere enn normalverdiene vil det bli tatt utvidede og gjentatte tester. Hvis barnet får for mye sukker under svangerskapet vil det bli større enn normalt og det kan være en helserisiko både for barnet og moren.
Det kan også vanskeliggjøre en normal vaginal fødsel.

Et viktig punkt ang svangerskapskontroller er også at det er et forum for kvinnen å få snakke om sine tanker og følelser rundt fødselen og det å bli mor. De fleste gravide gleder seg til kontrollene av den grunn, og føler seg ivaretatt og trygge. Små og store spørsmål blir tatt opp og med den kontrollen og monitoreringen av svangerskapet som vi har i dag har både fosterets og morens helse blitt betydelig bedret. Vi er på verdenstoppen i god helse og lite komplikasjoner for mor og barn.


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2017

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.