Fjalar!  Helse
HJEMHelse > Sykdommer > Allergi >
Relateret tema
  - Hva er allergi!

Sponsede linker

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Kostråd ved allergi mot melk, egg, fisk, nøtter

Allergiske matvarereaksjoner er vanligere blant barn enn blant voksne. Ved allergi må man kutte ut de matvarene som gir reaksjoner. Ved intoleranse er det ofte tilstrekkelig å begrense mengdene for å forhindre reaksjoner.


av Kristin Børve    Oppdatert 12.03.2012 10:28:22   

Del på Facebook
annonse

Hvem rammes av matvareallergi og -intoleranse?

I barneårene er det spesielt allergi overfor melk og egg som er vanlig. Det betyr at de allergiene som har størst innvirkning på matvareutvalg og kostens næringsinnhold, er mest utbredt hos barn. Derfor er det mest fokus på kosthold for barn i dette informasjonsheftet.

Hvilke matvarer som gir reaksjoner, er individuelt. Noen kan for eksempel ha reaksjoner på enkelte typer frukt, grønnsaker, nøtter og krydder. Reaksjoner på disse matvaregruppene er vanlige hos ungdom og voksne med pollenallergi. Det gir begrensninger i matvareutvalget, men har sjelden noen ernæringsmessig betydning siden det stort sett er lett å finne gode alternativer. De fleste tåler enkelte frukt-/grønnsakstyper og kan spise disse matvarene når de er kokt.

Behandling

Ved allergi må man kutte ut de matvarene som gir reaksjoner. Det er store individuelle forskjeller på hvor kraftige reaksjonene er, og enkelte reagerer selv på spormengder eller damp og støv fra den matvaren de er allergiske mot. Da kan det være behov for å bruke eget kjøkkenutstyr til maten som personen med allergi skal spise.

Ved intoleranse, for eksempel overfor matvarer som appelsin, paprika, tomat eller tilsetningsstoffer, er det ofte tilstrekkelig å begrense mengdene for å forhindre reaksjoner.

Det er viktig at du har fått stilt diagnose hos legen før du begynner med en diett. Å utelukke en eller flere matvarer fra kostholdet innebærer nesten alltid en risiko for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer. I tillegg vil det å ha kostrestriksjoner innebære andre ulemper for de fleste.

Svært alvorlig matvareallergi?

Noen svært få personer reagerer selv på de minste mengder av det stoffet de ikke tåler. Disse må ta andre hensyn enn de fleste allergikere. Det kan for eksempel være vanskelig å spise industrifremstilte produkter og å spise mat ute. Støv fra nøtteknekking kan være nok til å utløse allergi for en person som er disponert for dette.

Personer som er disponert for kraftige allergiske reaksjoner anbefales å unngå sjokolade fordi det nesten alltid er en risiko for at den kan inneholde nøtter.
Små barn med kumelkallergi bør få en fullverdig melkeerstatning, i alle fall fram til 3 års alder.

Melkeerstatning – morsmelkserstatninger

Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret. Når spedbarnet er seks måneder gammelt, bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelken, slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes. Noen barn kan ha behov for fast føde før seks måneders alder, men introduksjon bør skje tidligst ved fire måneders alder. Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør hovedsakelig morsmelkerstatning brukes frem til 12 måneders alder.

Etter ammeperioden bør barn med kumelkallergi få en fullverdig melkeerstatning, i alle fall fram til 3 års alder. Dette anbefales både av hensyn til inntaket av de energi-givende næringsstoffene fett, protein og karbohydrater, og av hensyn til vitamin-/ mineralinntaket. Slike melkeerstatninger fås på apotek og kan skrives ut på blå resept inntil barnet fyller 10 år. Lege eller klinisk ernæringsfysiolog vil i samråd med foreldrene vurdere hvilken melkeerstatning som passer best for det enkelte barn.

Melkeerstatninger som kan brukes ved melkeallergi:

Helproteiner: Soja Semp, Prosobee
Hydrolysater (oppdelte proteiner): Nutramigen, Pepdite, Pepdite 1+, Profylac
Frie aminosyrer: Neocate, Neocate Advance

Ernæringsmessig likner alle disse melkeerstatningene på morsmelk. Det som skiller dem fra hverandre er proteinkilden. Melkeerstatningene som er laget av helprotein fra soya smaker best, men har den ulempen at de kan utløse soyaallergi hos disponerte barn. Hydrolysater, som inneholder delvis nedbrutt protein, tåles av de aller fleste melkeallergikere og bør derfor være førstevalg. Smaken er imidlertid spesiell, og det kan derfor være vanskelig å få større barn til å drikke dem. Noen få barn trenger en melkeerstatning som er helt fri for naturlig protein. Neocate, som i stedet for protein inneholder proteinbyggesteiner (frie aminosyrer), er et alternativ for disse barna.

For de minste barna er det sjelden noe problem å innføre slike melkeerstatninger. I begynnelsen kan det likevel være lurt å blande melkeerstatningen med den drikken/maten barnet er vant til. Noen tilsetter litt konsentrert saft/juice, sukker eller sjokoladepulver for å kamuflere smaken på melkeerstatningen. Tilsetningene kan fjernes etter en stund. Dersom barnet, uansett kreative forsøk, ikke vil akseptere melkeerstatningen, bør foreldrene få tilbud om kostveiledning hos klinisk ernæringsfysiolog. Barnet vil trenge tilskudd av kalsium og vitaminer, og det kan være nødvendig med ekstra fettilsetning og andre kostendringer for å dekke energibehovet.

Melkeerstatningene kan brukes både som drikke og ved tilberedning av barnegrøt. De kan også brukes i annen matlaging. Flere av produsentene har utarbeidet egne oppskriftshefter.

Melkeerstatning til større barn og voksne

Melkeerstatningene som anbefales til små barn, kan også brukes av større barn og voksne. De vil imidlertid falle dyre i bruk når utgiftene ikke dekkes av blå resept. For allergikere som ikke har vent seg til disse produktene som små vil det dessuten ofte være vanskelig å akseptere smaken.

Ris-, soya- eller havremelk fås kjøpt i helsekostforretninger og enkelte dagligvarebutikker. De mest kjente merkene er Rice Dream (rismelk) og Provamel (soyamelk). Disse melkelignende drikkene kan brukes på frokostblanding og til matlaging (kaker, desserter, sauser og lignende), og kan derfor bidra til et mer variert kosthold.

Sammenliknet med kumelk har disse drikkene omtrent samme energiinnhold som lettmelk, men lavere innhold av andre næringsstoffer. De bør derfor ikke brukes som hoveddrikk til barn under 3 år. Soyabaserte melkeerstatninger anbefales uansett ikke som førstevalg til små barn med melkeallergi, se ovenfor. Enkelte varianter er imidlertid beriket med kalsium og gir et godt kalsiumtilskudd.

Melkeerstatninger som ikke kan brukes ved kumelkallergi/-intoleranse

Nan HA, AL 110 og laktoseredusert melk inneholder melkeproteiner, og må ikke brukes. Geitemelk inneholder proteiner som likner på kumelkproteiner, og er derfor ikke anbefalt. Homogenisert melk og økologisk melk er heller ikke noe alternativ.

Annen drikke

Juice, nektar, saft, te, kaffe, brus og andre leskedrikker kan brukes. De søte drikkene bør begrenses slik at ikke sukkerinnholdet i kosten blir for stort. Som tørstedrikk anbefales først og fremst vann.
Erstatninger for andre melkeprodukter

Helsekostforretninger og velassorterte dagligvarebutikker kan tilby yoghurt, rømme, fløte, iskrem og ulike typer ost som er basert på soya. Flere av disse produktene, bl.a. Tofu-line soya-iskrem, finnes i ulike smaksvarianter.

Her får du praktiske råd om valg av matvarer ved ulike typer matvareallergier.

Matvarer uten både melk, egg, fisk og nøtter – praktiske råd

Å måtte utelate både egg, melk, fisk og nøtter fra kostholdet, betyr at mange av våre vanligste matvarer og retter ikke kan spises. For å sikre deg mot at den maten du spiser inneholder ingredienser du ikke tåler, er det viktig å ha kjennskap til hvilke betegnelser som brukes i ingredienslistene og hvilke matvarer som ofte kan inneholde melk, egg, fisk og nøtter.

Matvarer som ofte inneholder egg

Kaker, kjeks, dressinger, majones, majonessalater, enkelte typer pasta, panerte retter og gratenger.

Matvarer som ofte inneholder melk

Yoghurt, ost, margarin og smør, ferdigmat som pølser, kjøttkaker, kjøttpudding, fiskekaker, pizza, enkelte typer brød, kaker, kjeks, sjokolade, is, vafler, sauser og supper.

Matvarer som ofte inneholder fisk

Fiskepålegg, fiskemat (som fiskekaker, fiskepudding), leverpostei med ansjos, crab-sticks, Worcestersaus, fiskemel.

Matvarer som ofte inneholder nøtter

Kaker, kjeks, frokostblandinger, nøttepålegg, desserter, sjokolade, is, pesto, enkelte utenlandske retter som for eksempel orientalske retter.

Grøt og brødmat

Barnegrøt

Grøt kan lages av jernrikt mel eller melkefritt barnegrøtpulver. Som væske bør du bruke morsmelk eller barnets melkeerstatning, da grøt tilberedt med vann gir for lite næring. Hjemmelaget barnegrøt kan lages av havre, hirse eller jernberiket sammalt mel. Det finnes flere typer barnegrøtpulver uten melk, f.eks. Nestlé barnegrøter med grønn etikett. Også grøtpulver merket «inneholder spor av tørrmelk» kan brukes av de aller fleste melkeallergikere, siden de eventuelle spormengdene erfaringsmessig ikke gir reaksjoner. Variér gjerne mellom ulike grøttyper, slik at barnet blir vant til ulike smaker.

Brød og andre kornvarer

De fleste bakerier bruker vann som deigvæske, og mange benytter også melkefri margarin eller olje ved brødproduksjon – slik at brødene blir trygge å spise for melkeallergikere. Men margarin i brød kan inneholde melk, og brødene kan være penslet med melk. Dersom brødet er bakt med surdeig, kan denne inneholde melk.
Enkelte typer brød kan inneholde egg (for eksempel loff, lyst brød, Nan-brød) og nøtter.
Les alltid ingredienslisten på brødposen nøye, og forhør deg med produsenten dersom du er usikker på om brødet inneholder noe du ikke tåler.
Dersom du liker å bake, er hjemmebakt brød laget med vann og olje et godt alternativ. Flere typer knekkebrød, flatbrød og kjeks er uten melk, egg og nøtter. Lomper og knekkebrød kan også brukes med mange slags pålegg og være gode alternativer til vanlig brød.

Frokostblandinger

Enkelte frokostblandinger kan være tilsatt tørrmelk, og flere inneholder peanøtter eller nøtter. Nøtteallergikere som reagerer på selv spor av nøtter, kan lage sin egen frokostblanding av for eksempel corn flakes, havregryn, puffet havre, bokhveteflak, rugflak, rosiner og annen tørket frukt. Frokostblanding kan spises med melkeerstatning. Noen liker også frokostblandinger med fruktjuice i stedet for melk.

Smør/margarin og oljer

Det finnes flere typer melkefri margarin (for eksempel Soft uten salt og melk, Soya uten salt og melk og Nutana plantemargarin) som selges i dagligvarebutikker og helsekostbutikker. Vanlig smør og margarin inneholder melkeprotein og kan ikke brukes.
Oljer som er utvunnet fra nøtter eller peanøtter (valnøttolje, hasselnøttolje, peanøttolje) skal i prinsippet være renset for protein, men fordi man ved analyser har funnet urene oljer bør de som har kraftig allergi unngå slike oljer. Potetgull og snacks som er stekt i peanøttolje kan inneholde spor av peanøtter.

Pålegg

Alle typer kumelkbasert ost, visse typer leverpostei og pølsepålegg, samt melke-/ nøtteholdig sjokoladepålegg må unngås. Utvalget av påleggsorter er likevel stort. Kjøttpålegg er næringsrike påleggsorter som finnes i mange varianter. For små barn er leverpostei ofte populært. Det finnes flere typer uten melk, egg og fisk (ansjos) på markedet. Fleskepølse (uten melk) er et smørbart pålegg som kan benyttes.
Alle andre typer av kjøttpålegg som for eksempel kokt skinke, bankekjøtt, tunge, lammerull, okserull, hamburgerrygg, salami, fårepølse, spekekjøtt eller pålegg av kylling og kalkun kan brukes. Middagsrester av kjøtt/ kyllingretter, som for eksempel karbonader eller kjøttdeig, kan også være smakfullt.
Frukt eller søte pålegg som syltetøy, honning eller lignende kan brukes som avveksling, men husk at barn under ett år ikke skal ha honning på grunn av fare for forgiftning (spedbarnsbotulisme).
Ost basert på soya kan være et alternativ til vanlig ost. Det finnes også vegetabilske posteier (Tartex) som kan erstatte smøreost, og melkefrie sjokoladepålegg.

Middagsmat

Spedbarnsmat

Ernæringsmessig sett er hjemmelaget og industriframstilt middagsmat likeverdig, bortsett fra at den industriframstilte maten inneholder mer salt. For barn med matvareallergi/- intoleranse har hjemmelagede retter den fordelen at en og en matvare kan innføres av gangen, og det er lettere å utelate matvarer som må unngås. Derfor bør hjemmelaget mat gis i tilvenningsfasen.

Industriframstilt mat har den fordelen at den er ferdiglaget. Det kan være praktisk på reiser og i andre situasjoner hvor det er vanskelig å lage mat. Les alltid ingredienslistene nøye for å være sikker på at retten ikke inneholder noe som barnet ikke tåler.

Middag for barn og voksne

Potet, ris og pasta er næringsrike matvarer som sjelden fører til problemer for allergikere. Ved eggallergi er det imidlertid viktig å lese ingredienslistene på pasta nøye, fordi enkelte typer pasta inneholder egg. Poteter kan varieres mellom kokte, stekte, ovnsstekte, bakte og pommes frites. Det finnes potetmospulver med og uten melk. Hjemmelaget potetgrateng og potetmos kan tilberedes med vann, melkeerstatning eller fløteerstatning.

Hovedretten kan være ulike varianter av rent kjøtt og fjærkre. Farse til karbonader og kjøttkaker, -boller og -pudding kan lages av karbonadedeig/kjøttdeig/medisterdeig tilsatt potet, vann, salt og krydder. Sammensatte kjøttprodukter som pølser og kjøttkaker inneholder ofte melk. Flere velassorterte dagligvareforretninger og slaktere fører imidlertid melkefrie kjøttprodukter eller kan skaffe det på bestilling.

Kokte og stekte grønnsaker som blomkål, brokkoli, kålrot, squash, champignon, gulrot, kål osv. gir sjelden reaksjoner. For dem som tåler belgfrukter (bønner og linser) kan vegetariske retter også gi næringsrike variasjonsmuligheter. Grønnsaksretter kan brukes som tilbehør til kjøtt, og for voksne er de også godt egnet som eget måltid.

Sammensatte retter som for eksempel pizza, lasagne, gryteretter inneholder ofte melk. For råd om matlaging uten melk, egg og fisk.

Sauser og dressinger

Smakfulle sauser kan lages på basis av kraft (av kjøtt eller grønnsaker) og jevning, eventuelt tilsatt melkefri margarin. Fløteerstatning kan brukes for å gi en rundere smak.
Sauser basert på grønnsakspuré er enkle å lage med stavmikser.
Ved å tilsette fruktjuice til sauser med litt sursøt smak, blir det en saus som passer bra til for eksempel kylling eller svinekjøtt.
Tomatsauser – både hjemmelagde og ferdigkjøpte – er ofte uten melk.
Klare sjysauser er som regel uten melk. Dressing av olje og eddik og en del oljebaserte ferdigdressinger kan også brukes.

Kaker, søtsaker og snacks

Mange kaker, desserter og andre søtsaker inneholder egg, og i en del sorter er det også melk eller krem. Kjeks og gjærbakst finnes ofte i varianter uten melk og egg, og er kanskje de alternativene som er lettest tilgjengelig. Det er viktig å være oppmerksom på at gjærbakst kan være penslet med egg, og noen ganger med melk.

Kaker

Gjærbakst, fruktpai og ulike kaker kan lages uten melk og egg. Ulike typer kjeks kan også være populære alternativer til kaker. På markedet finnes flere typer uten melk og egg.

Desserter

Bær og frukt er gode utgangspunkt for desserter uten melk og egg. Fruktkompotter og hermetisk frukt er også melkefrie. De fleste typer sjokoladesaus og gelé er uten melk og egg, og det finnes vaniljesauspulver som er melke- og eggefritt. Disse kan tillages med melke-/fløteerstatning. Saftis og sorbet er også lettvinte desserter, men vær oppmerksom på at enkelte typer saftis har sjokoladetrekk med melk og at sorbet kan inneholde egg. Videre finnes det soyabasert is/yoghurt/pudding å få kjøpt. Utvalget av disse er størst i helsekostbutikker.

Godteri og snacks

Potet- eller maissnacks (som potetgull, potetskruer, popcorn med salt) kan brukes. Vær oppmerksom på at det finnes varianter med ost og rømme, som ostepop, popcorn m/smør og potetgull med sour cream/ost.
Lakris, gelégodter, marsmallows og pastiller er andre aktuelle godterityper, men les alltid varedeklarasjonen – det finnes for eksempel varianter av lakris med melkepulver.
Ved nøtteallergi frarådes det å benytte godteri i løs vekt og poser med godteriblanding, siden det lett kan komme nøtterester fra en type godteri over på en annen.

Tørket frukt eller kjeks uten melk og egg kan også være aktuelt å benytte som snacks. Det er mulig å lage sin egen sjokoladekrem av melkefri margarin tilsatt melkefritt sjokoladepulver som kan smøres på kjeksene.

Vanlig lys sjokolade inneholder melk. Det finnes noen typer mørk sjokolade uten melk og nøtter. .

Hvor kan du handle mat?

Det meste av den maten du trenger, også spesialmatvarer, fås kjøpt i vanlige dagligvareforretninger, helsekostforretninger og apotek. På internett finnes etter hvert også flere muligheter for bestilling av spesialmatvarer. Etterspørselen vil alltid påvirke tilbudet. Hvis det er produkter som er vanskelige å skaffe der du vanligvis handler, er det lurt å forhøre seg om hvorvidt butikken kan ta inn varen du ønsker.

Kilde:www.helsedirektoratet.no


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2018

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.