Fjalar!  Helse
HJEMHelse > Sykdommer > Seksuelle sykdommer > Syfilis >

Sponsede linker

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Syfilis

Syfilis som kjønnssykdom var ukjent i Europa før oppdagelsen av Amerika i 1492. En spiroket som likner den som forårsaker syfilis, var svært vanlig i Europa i middelalderen.


av Marit K. Johnsen    Oppdatert 23.02.2006 00:11:41   

Del på Facebook
annonse
Denne sykdommen kaltes frambøsi og smittet primært gjennom hudkontakt. Hudmanifestasjoner var vanskelig å skille fra lepra og sammen ble disse sykdommene ofte kalt spedalskhet. Syfilis spredte seg raskt som en seksuelt overført sykdom i hele Europa på 1500 - og 1600-tallet, trolig som en konsekvens av kriger, økende befolkningstetthet, endret seksuell atferd og mer omfattende handelsvirksomhet. De forskjellige stadier av sykdommen ble beskrevet i 1831.

Spiroketen ble første gang påvist i 1905, serologisk test (Wassermanns reaksjon) ble tilgjengelig i 1907. Ulike behandlingstilbud har vært benyttet gjennom tidene fra kvikksølvbehandling på 1500-tallet, behandling med arsenikkpreparater, feberbehandling ved å smitte pasienten med malaria til mer effektiv behandling med sulfonamider på 1930-tallet og penicillin på 1940-tallet.

Første tilfelle av seksuelt overført syfilis i Norge ble beskrevet i 1518. Venerisk sykdom og kopper ble den gang kalt pokker. Fra 1710 til 1850 så man i Norge en oppblussing av spiroketinfeksjon, og sykdommen ble da kalt radesyken. Radesyken rammet hovedsakelig den fattige del av befolkningen. Sykdommen ble den gang oppfattet som en seksuelt overførbar sykdom, men også smitte innen familien var vanlig p.g.a. trangboddhet, urenslighet og generelt dårlig hygiene.

Radesyken var spesielt utbredt på Sørlandet og Vestlandet, og 15 radehospitaler ble opprettet i større byer. I Norge var det et betydelig oppbluss av syfilis under annen verdenskrig. I 1943 ble det registrert 2773 tilfeller av ervervet syfilis og 79 tilfeller av medfødt syfilis. Siden 1950-tallet har insidensen falt gradvis med unntak av et mindre oppbluss på 1970- og slutten av 1990-tallet blant homofile menn.

Dagens situasjon

Verdens helseorganisasjon har beregnet at ca. 12 millioner mennesker årlig smittes med syfilis, og at sykdommen årlig forårsaker ca. 150 000 dødsfall. Syfilis er nå en sjelden sykdom i Norge, men små utbrudd kan forekomme i utsatte grupper. Siden 1999 har det vært økning av tilfeller blant homofile menn i Oslo. Siste tilfelle av medfødt syfilis ble meldt MSIS i 1998.

Ikke-veneriske treponematoser

Bejel (også kalt endemisk syfilis), Yaws og Pinta er treponematoser som forårsakes av spiroketer som er nært beslektet med hverandre og med Treponema pallidum som gir venerisk syfilis. Disse ikke-veneriske treponematosene smitter ved kontaktsmitte vanligvis gjennom hud, og gir vanligvis hudsår hos barn og unge voksne og er klinisk forskjellig fra syfilis.

Serologisk er de derimot ikke mulig å skille fra syfilis, og behandlingen er den samme. Bedre levestandard og egne penicillinkampanjer fra 1950- til 1970-tallet reduserte sterkt prevalensen av endemiske treponematoser i store deler av verden. Bejel er nå endemisk i Midtøsten, Sentral-Afrika og Asia. Yaws er endemisk i store deler av Sentral-Afrika, Sørøst-Asia og Oseania. Pinta er endemisk i tropiske områder i Amerika.


Hvordan smitter syfilis?

Direkte kontaktsmitte gjennom slimhinner ved seksuell kontakt, inkludert oralsex. Overføring gjennom hudlesjoner og kyssing er sjeldent.

Perinatal smitte fra infisert mor til foster kan forårsake døvhet, øyeforstyrrelser, knokkel- og leverskade. Inokulasjonssmitte gjennom kontaminerte blodprodukter kan forekomme når donor er i tidlig stadium av sykdommen.

Syfilis er seksuelt smitteførende i primær-, sekundær og tidlig latent stadium og transmisjonsraten er høy (20-30% ved en eksponering). Smitte fra mor til barn kan også forekomme i senere stadier av sykdommen, men avtar vanligvis etter 6-8 år.

Symptomer og forløp

Sykdommen inndeles i tre stadier, men ikke alle smittede gjennomgår disse stadiene:

Primær syfilis: Asymptomatisk eller velavgrenset, smertefritt sår med opphøyd kant og rød bunn (hard sjanker) på inokulasjonsstedet, f.eks. penis, vulva, anus, fingre eller munn. Regional glandelsvulst etter 1-2 uker. Sjankeren vil normalt tilhele spontant etter 2-6 uker.

Sekundær syfilis: Ca. 50% av de smittede utvikler sekundærstadium fra ca. to måneder til to år etter smitte. Systemisk spredning av spiroketene kan føre til en rekke symptomer, mest vanlig er tretthet, generell glandelsvulst, generelt makulopapulært eksantem (roseola) og håravfall. Meningitt kan opptre i sekundærfasen. Ca. 30% av pasientene vil helbredes spontant etter å ha gjennomgått sekundærstadiet.

Tertiær syfilis: Ca. 30% av de ubehandlede syfilispasientene utvikler tredje stadium. Etter 10-12 år, evt. lengre tid, kan maligne senmanifestasjoner forekomme med hjerte- og blodkarkomplikasjoner, og manifestasjoner i sentralnervesystemet med utvikling av nevrologiske og psykiatriske symptomer (neurosyfilis, tabes dorsalis). Enkelte smittede utvikler en benign sen syfilis med utvikling av sår (gumma).

Latent syfilis er asymptomatiske perioder før og mellom stadiene hos pasienter med positiv serologi som ikke har fått behandling for syfilis. Latent syfilis deles inn i tidlig latent (innenfor første året etter smitte) og sen latent.
Medfødt syfilis kan føre til fosterdød, og skader i skjelett, blodkar og sentralnervesystemet.

Hvordan kan jeg unngå smitte?

Riktig bruk av kondom eller femidom beskytter mot smitte.

Kan jeg få behandling for syfilis?

Ethvert tilfelle av nyoppdaget syfilis bør, uansett stadium eller symptomer, henvises til spesialist i venerologi eller infeksjonsmedisin. Syfilis behandles i tidlig og latent fase med benzatinpenicillin, ved påvist nevroaffeksjon med krystallisk penicillin. Dersom tidligere treponemasmitte oppdages ved serologiske analyser og smittetidspunktet kan være mer enn ett år tidligere samt at det ikke er dokumentasjon på adekvat behandling, anbefales vanligvis spinalpunksjon før man tar stilling til type behandling. Thoraxrøntgen bør utføres med tanke på evt. utvikling av aortaaneurisme.

Pasientene må avstå fra sex til de av behandlende lege er erklært ikke smitteførende. Kontroll anbefales 6, 12 og 24 måneder etter behandling. Gravide kan behandles, og behandling igangsatt før 3-4 graviditetsmåned vil normalt helbrede fosteret.

Syfilis er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

I tillegg dekker Folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (”blåreseptforskriften” § 4 punkt 2).


Kilde: Klinikk for seksuell opplysning/Statens helsetilsyn


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2018

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.