Fjalar!  Helse
HJEMGraviditet > Spedbarn > Spedbarnsstell >
Relateret tema
  - Amming
  - Amming eller flaske
  - Kolikk
  - Urolige barn

Sponsede linker

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Barn og søvn

Det er god foreldreomsorg å legge til rette for at barna skal få nok søvn og innarbeide gode søvnvaner så tidlig som mulig.


av Kristin Børve    Oppdatert 28.03.2012 10:08:36   

Del på Facebook
annonse

Søvn er viktig for at barn skal utvikle seg. Søvn er også viktig for at de skal kunne bruke evnene sine best mulig. Videre er søvn viktig for humør, trivsel, oppførsel, og for sikkerhet og barnas fysiske helse.

Det er god foreldreomsorg å legge til rette for nok søvn med gode søvnvaner så tidlig som mulig.

Det er best å forebygge søvnproblemer, men foreldre kan hjelpe barn med søvnproblemer ved å lære om søvn hos barn i forskjellige aldre, lage positive faste rutiner for tiden rundt leggetid og følge enkle råd om søvnhygiene.

Spedbarn og søvn:

Utvikling av søvn og døgnrytme. Forebygge søvnproblemer.


Søvn utvikler seg hele livet, spesielt i de siste ukene av svangerskapet og i de første leveårene. Nyfødte sover mye, men mengden varierer fra barn til barn og fra dag til dag. Et nyfødt barn sover cirka 16 timer sammenlagt i løpet av et døgn, selv om det bare har kapasitet til å sove cirka fire timer i strekk. Nyfødte har mange perioder med søvn avløst av våkenhet av forskjellig lengde både om dagen og om natten. Utviklingen går raskt, og søvnperiodene på natten blir lengre, og søvnperiodene på dagtid blir kortere allerede etter få uker.


Endringene henger sammen med utviklingen av døgnrytmen. Foreldrene kan støtte utviklingen ved å legge barnet i et lyst rom når spedbarnet sover på dagtid og i et mørkt rom når det er tid for nattesøvn. Det støtter også utviklingen av døgnrytmen at faste aktiviteter gjennomføres i samme rekkefølge og til samme tid hver dag. Lek og kos bør foregå på dagen, ikke på natten. Foreldrene lærer barnet å sovne på egenhånd ved å legge det søvnig, men før det har sovnet. Siste måltidet før natten kan man begynne å skyve mot midnatt, gradvis forlenge tiden mellom nattmåltidene og prøve å roe barnet uten å gi det mat eller ta det opp. Barn som ikke ammer om natten, drikker desto mer når de ammes om morgenen.


Mange spedbarn på tre til seks måneder sover ”natten igjennom”, dvs. fra midnatt til rundt kl 6. Mellom seks og 12 måneder øker lengste søvnperiode til 7-9 timer. Fra cirka tre års alder til puberteten sover barn 10-11 timer om natten. Søvnperiodene på dagen organiserer seg over tid til to høneblunder med en på formiddagen og en på ettermiddagen, for senere igjen å organisere seg til én høneblund midt på dagen tilsvarende barnehagenes ”hvilestund”. Mange barn har behov for denne hvilestunden helt frem til 4-7 års alder.

Barn i førskole- og barneskolealder:

Lære seg å sove på egenhånd


De forskjellige søvnstadiene og kjennetegnene på dem utvikler seg gradvis i løpet av det første året. Tiden som det tar å gå fra våken gjennom lett søvn, dyp søvn, REM-søvn til våken igjen, kalles en søvnsyklus. En søvnsyklus tar 50 minutt i første leveår, 75 minutt ved to års alder, mens det tar 80-90 minutt ved seks års alder slik som hos voksne.


Både voksne og barn våkner kortvarig etter hver søvnsyklus, dvs. flere ganger for natten. Det er vist at barn hvor foreldrene er til stede, barnet sovner et annet sted og flyttes, blir båret, vogget, får mat, flaske, osv. ved innsovning, får vansker med å sovne igjen på egenhånd om natten, signaliserer dette og vekker familien. Det er derfor en fordel at barnet lærer å sovne på egenhånd, alene i egen seng. Både foreldre og barn er mer uthvilt, mer opplagt til positivt samspill, og barna er tryggere, mer forutsigbare, mindre irritable og gråter mindre i undersøkelser hvor de har lært seg å sovne på egenhånd.

Søvnhygiene - enkle regler:


Positiv rutine før sengetid


Søvnhygiene er enkle regler som gjør det lettere å sovne, få nok søvn og holde døgnrytmen. Barn med gode søvnvaner sover bedre. For eksempel sover barn med fast, konsistent leggerituale cirka 1-1,5 time lengre om natten. De barna som blir lest for eller leser selv som en del av leggeritualet, får også mer søvn. Barn som blir lagt våkne, sover mer og våkner sjeldnere om natten. Til sammenlikning sover spedbarn nesten to timer kortere om natten, og det er seks ganger vanligere at skolebarn våkner opp i løpet av natten dersom foreldrene er sammen med dem til de har sovnet.


Det er lurt å gjennomføre et leggerituale med faste, positive, rolige tiltak i samme rekkefølge hver dag den siste timen før leggetid. Foreldrene kan lære leggeritualet til barnet gjennom lek, for eksempel lek med dukke, lime opp foto av tingene som inngår, og oppfordre barnet å bruke foto som en timeplan. De bør unngå negativt samspill i leggesituasjonen, heller lese en god bok og snakke med barnet om gode, positive hendelser fra dagen. Rekken av tiltak sikter mot én ting, nemlig å hjelpe barnet å sovne trygg, avslappet med positive tanker.


Førskolebarn legger seg før skolebarn. Tidspunkt for leggetid avpasses etter alder og behov. En eldre norsk regel sa at åtte år gamle barn burde legge seg klokka åtte, eldre barn et kvarter senere for hvert år, og ingen barn burde være oppe etter klokka halv ti. Nyere forskning støtter regelen. Undersøkelser av søvn hos barn over hele verden tyder på at leggetid rundt kl 21 er viktig mht. hvor lang tid det tar å sovne, nattlige oppvåkninger og hvor lang tid barn sover. Det er lurt å begynne leggeritualet i god tid slik at klokkeslettet ikke blir et stressmoment.


Barn sovner lettere og får bedre søvn når de har samme tider for leggetid og stå-opp tid både på hverdag og fridag. Barn før puberteten våkner til omtrent samme tid hver dag. De vil få for lite søvn dersom de voksne pga. misforstått ”snillhet” lar dem være oppe utover vanlig leggetid.


Sengen bør kun brukes til å sove i. Den må ikke brukes til time-out, og det må ikke være noen straff å legge seg. Barnet skal heller ikke spise, leke, gjøre lekser, se TV eller spille i sengen.


Foreldrene bør ha klare regler om når det er lov å bruke og når barna skal slå av pc, mobiltelefon, TV og annet elektronisk utstyr. Undersøkelser viser at elektronisk utstyr inne på soverommet gir kortere nattesøvn.


Barn bør ikke drikke noe som inneholder koffein. Foreldrene kan gi det vann, melk, juice, osv. i stedet for cola, te og kaffe. Kakao og sjokolade kan inneholde koffein og bør unngås sent på dagen.

Utelek hjelper døgnrytmen og bedrer søvnen. Men barnet bør avslutte all stimulerende lek og herjing i god tid før leggeritualet begynner for å få tid til å roe seg ned.

Søvnproblemer er utbredt og forekommer hos mellom 25-40 % av barn i forskjellige aldre. Men barn kan ha søvnforstyrrelser, dvs. søvnsykdommer. Disse er generelt både mer alvorlige, langvarige og går mer ut over barnets funksjon enn milde og forbigående søvnproblemer. Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom søvnproblemer og søvnforstyrrelser, og søvnproblemer kan forekomme samtidig med søvnforstyrrelser som for eksempel pusteproblemer i søvne, narkolepsi og rastløse bein.


Søvnproblemer hos barn er oftest av typen ”Atferdsbetinget søvnløshet”. Det betyr at barna enten har lært seg til å ha spesielle betingelser for å kunne sovne, at de prøver ut foreldrenes grenser, eller både og. Behandlingen går ut på at foreldrene endrer sin egen atferd, og gjennom det vil barnas atferd gradvis endres. Litt større barn kan lære seg øvelser for å slappe av, øve seg i å tenke gode tanker og bruke fantasien slik som ved kognitiv atferdsbehandling mot angstlidelser. Foreldrene kan godt gi ros og evt. belønning når barnet mestrer ting. Metodene er effektive, svært godt dokumentert, og det har ikke vært påvist skadelige bivirkninger. Vellykket behandling kan ha varig effekt, men kommer det tilbakefall, gjentar man behandlingen. Dersom barn er syke eller selvskader, skal metodene ikke brukes.


Det kan være vanskelig å legge barnet i egen seng, gå ut av rommet, ikke gå inn igjen før neste morgen og bare la barnet gråte. Men det er det tiltaket som hjelper på kortest tid. Barn som er vant til å sovne andre steder, sammen med foreldrene, få mat, drikke og oppmerksomhet etter leggetid, vil protestere. I begynnelsen må foreldrene forvente kraftige protester. Dette kalles extinction burst på engelsk. Men dersom foreldrene holder seg konsekvent unna, vil barnet fort lære seg nye vaner. Allerede etter 2-3 netter vil de fleste falle til ro og sovne på egenhånd. Det kan være lurt å lage avtale med søsken, rose, evt. belønne dem for å holde ut, la de evt. sove et annet sted, og evt. informere naboer om tiltaket. Dersom imidlertid foreldrene ikke klarer å holde seg unna, men går inn til barnet, virker det som belønning, og neste gang må foreldrene forvente at barnet protesterer enda kraftigere og lengre.


Dersom foreldrene ikke ønsker å prøve eller ikke klarer å gjennomføre første metode, som kalles standard ekstinksjon, kan de bruke en annen metode. Ved gradert ekstinksjon, også kalt Ferbers metode, legger de barnet, går ut av rommet, ignorerer all gråt og roping, går inn og sjekker etter fast tid for eksempel hvert 5. minutt eller etter 5, 10, 15 minutt, osv., inntil barnet har sovnet. De skal være kort og si for eksempel: ”Natte-natta, nå må du sove. Mamma/pappa er glad i deg” uten øyekontakt, uten kosing og uten å si mer. Deretter går de ut av rommet og venter til det er tid for neste sjekk. Dersom barnet forlater rommet før eller etter at det har sovnet, tar foreldrene det umiddelbart tilbake til sengen og gjentar: ”Natte-natta, nå må du sove. Mamma/pappa er glad i deg” uten øyekontakt, kosing, snakke med eller skjenne på barnet.


En variant av gradert ekstinksjon, er å sette seg ved siden av sengen uten å gi noen form for kontakt, ikke øyenkontakt, verbal eller fysisk kontakt. Noen setter seg med ryggen til og leser avisen. Det viktige er at foreldrene ikke svarer på henvendelser fra barnet. Dersom det prøver å forlate sengen, legges det vennlig, men bestemt ned igjen med et: ”Natte-natta, nå må du sove. Mamma/pappa er glad i deg” eller noe liknende nesten som et mantra. Hver kveld flytter den voksne seg litt lenger vekk fra sengen til de sitter utenfor rommet evt. at barnet legger seg fint og sovner. Gradert ekstinksjon virker ikke så raskt som standard ekstinksjon. Det kan ta flere uker før virkningen viser seg, og mange foreldre synes derfor at gradert ekstinksjon er vanskeligere å holde ut enn standard ekstinksjon.


Noen barn bruker svært lang tid på å sovne. Disse kan prøve å legge seg en halv time etter tidspunktet hvor de bruker å sovne. Når de sovner i løpet av 30 min, legger de seg 15 min tidligere påfølgende kveld. Slik fortsetter de helt til de kommer til et passende leggetidspunkt ut fra alder og behov. Dersom barnet ikke sovner i løpet av 30 minutt, tas det ut av sengen i 30 minutt og venter mens det ser i en rolig bok. Fjernsyn, pc og elektroniske ting med lys fra skjerm, må ikke brukes. Hvis nødvendig, gjentas dette helt til barnet sovner i løpet av 30 min. Det er viktig at foreldrene vekker barnet til fast, vanlig tid om morgenen. Fordi barnet kan ha sovet for lite, må foreldrene passe ekstra på barnets sikkerhet på dagtid. Det frarådes å ta høneblunder på dagtid dersom man strever med nattesøvnen.


Ingen medikamenter er godkjent til bruk for søvnproblemer hos barn. Ved helt spesielle forhold som for eksempel at barnet er innlagt på sykehus, har sterke smerter, osv. hender det at det kan være nødvendig å gi medisiner for å hjelpe barnet å sove, men vanligvis skal medikamenter ikke brukes. Det er ikke vist noen effekt av såkalt ”søvnkur” med allergimedisin når medikamentet ikke lengre gis. Mange får derimot vansker med å sovne når de slutter med det. Allergimedisin med søvnighet som en av bivirkningene, har mange andre bivirkninger, brytes langsomt ned, gir ”hang-over” neste dag og kan øke risikoen for ulykker for barnet.


Kilde:www.helsedirektoratet.no


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2018

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.