Fjalar!  Helse
HJEMGraviditet > Fødsel >
Relateret tema
  - Den aktive fasen
  - Keisersnitt
  - Sluttfasen

Sponsede linker

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Barn i magen fra A til Å
Boka tar for seg både tida før og etter du blir gravid, barseltida og de første ukene etter fødselen.

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Setefødsel kan være arvelig!

Dersom et barn fødes med setet i stedet for hodet først, kan dette skyldes at barnet har arvet spesielle egenskaper fra mor eller far. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Avdeling for medisinsk fødselsregister.


av Marit K. Johnsen    Oppdatert 28.03.2008 18:02:04   

Del på Facebook
annonse

Studien publiseres i tidsskriftet British Medical Journal i dag. Den inkluderer et stort antall kvinner og menn og deres førstefødte barn fra perioden 1967-2004. Oppfølgingen er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.

I alt er 232 704 mødre og deres førstefødte barn inkludert. For nesten 155 000 av barna er også fedrene inkludert; fedre født før Fødselsregisteret ble opprettett i 1967 er ikke med. Førsteforfatter er forskningsstipendiat Tone Irene Nordtveit, Universitetet i Bergen. Fra Medisinsk fødselsregister har Kari Klungsøyr og Rolv Skjærven deltatt i arbeidet, sammen med Susanne Albrechtsen, Haukeland universitetssykehus.

3-4 prosent setefødsler
Det vanlige er at barn fødes med hodet først, men om lag ett av 30 barn eller 3-4 prosent, fødes med setet først. Seteleie innebærer økt risiko for mor og barn i forbindelse med fødselen. Dersom barnet ligger ”opp-ned”, blir fødselen i dag nøye planlagt eller en velger keisersnitt.

I 7-15 prosent av tilfellene kan setefødsel forklares, for eksempel med at fødselen skjer så tidlig at fosteret ennå ikke har snudd seg i livmoren og lagt seg riktig vei. Dette skjer i slutten av svangerskapet. Andre årsaker kan være medisinske og anatomiske forhold hos mor eller barn.

I en søskenflokk har en tidligere sett at dersom den eldste ble født med setet først, er det økt risiko for at også yngre søsken fødes på denne måten.

Arver egenskaper
Den nye studien fra Norge viser at kvinner og menn som ble født i setefødsel, har om lag dobbelt så stor sannsynlighet for selv å få et barn ved setefødsel, sammenliknet med dem som ble født på vanlig måte.

Fars innflytelse var like sterk som mors innflytelse. – Dette var et uventet funn, sier forsker og overlege dr med Kari Klungsøyr, Folkehelseinstituttet. Funnet kan forklares med at fosteret arver en egenskap fra far eller mor som gjør at det ikke legger seg riktig vei mot slutten av svangerskapet.

I en leder i British Medical Journal skriver Janet Hardy Ved Universitetet i Massachusetts, USA, at det er for tidlig å fortelle en gravid kvinne at hun har økt risiko for setefødsel dersom hun eller barnets far ble født med setet først. Det trengs mer kunnskap før vi kan slå fast dette med sikkerhet.

- Bidrar til å skjerpe årvåkenheten
- Helsepersonell bør imidlertid spørre en gravid kvinne hvordan hun selv og barnets far ble født. Slik informasjon kan bidra til god planlegging av fødselen og skjerpe årvåkenheten hos jordmor og lege, sier Klungsøyr.

- Hvor ofte oppdages seteleie i seneste laget - dvs. først når fødselen er i gang?

- En norsk studie fra 1993 viser at 30 prosent var uoppdaget. I noen tilfeller snur fosteret seg i siste liten, i andre tilfeller kan det være vanskelig for helsepersonell å avgjøre hvilken vei barnet ligger. Nå bruker flere ultralyd, og slik undersøkelse kan vise om barnet ligger med setet først, sier Klungsøyr.

Kilde:Hentet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2017

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.