Fjalar!  Helse
HJEMGraviditet > Gravid >
Relateret tema
  - Er jeg gravid?
  - Gravid over 40
  - Kosthold i svangerska..
  - Svangerskapsdep…
  - Svangerskapskontroll
  - Svangerskapsplager
  - Trimester
  - Åpningsfasene

Sponsede linker

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Barn i magen fra A til Å
Boka tar for seg både tida før og etter du blir gravid, barseltida og de første ukene etter fødselen.

Proteinfabrikken
Proteinfabrikken er Norges største produsent og leverandør av kosttilskudd og sportsernæring.

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Fakta om fruktbarhet

Helsemessige og samfunnsmessige forhold påvirker hvor mange barn kvinner føder, og når i livet de føder.


av Nathalie Nilsen    Oppdatert 29.02.2012 10:35:30   

Del på Facebook
annonse

En kvinne må føde 2,07 - 2,08 barn for å reprodusere seg selv og sin partner. Tallet er litt høyere enn 2,0 fordi ikke alle barn overlever.

Følgende begreper benyttes når vi omtaler fruktbarhet

•Den samlede fruktbarheten er en beregnet verdi som betyr det antall barn hver kvinne kommer til å føde i løpet av sin fruktbare periode. Forutsetningen er at fruktbarhetsmønsteret fortsetter å være som i dag, og at dødsfall ikke forekommer. En regner perioden 15-49 år som kvinnens fruktbare periode.

•Den virkelige fruktbarheten for ulike ”kvinneårganger” kan man først måle i ettertid, når kvinnens fruktbare alder er over.

•Total fertilitetsrate for et land eller et geografisk område er gjennomsnittlig antall levende barn som fødes per 1000 kvinner i fruktbar alder.

Fruktbarheten de siste 100 år

Rett før 1900 var fruktbarheten i Norge på 4,4. Utover på 1900-tallet sank fruktbarheten og falt til 1,9 i ”de harde 1930-årene”. Etter siste verdenskrig som sluttet i 1945, kom det en fødselsboom. Samlet fruktbarhet økte til 2,9 på slutten av 1960-tallet. Deretter falt den til et bunnivå på snaut 1,7 i begynnelsen av 1980-årene, før den begynte å stige sakte igjen. Samlet fruktbarhet var i 2009 1,98 barn per kvinne.

Fruktbarheten i norske fylker

Den samlede fruktbarheten varierer mellom fylkene og var i 2009 høyest i Rogaland med 2,18, deretter kommer Vest-Agder med 2,16. Lavest fruktbarhet hadde Telemark med 1,79. Forskjellene er små og tallene kan svinge fra år til år.

Den samlede fruktbarheten hos ikke-vestlige innvandrere er høyere enn landsgjennomsnittet, men faller med økende botid i Norge.

Fra 1990 til 2004 lå samlet fruktbarhetstall på cirka 3,5 for kvinner som innvandret i voksen alder fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. For de som kom hit som barn, var fruktbarhetstallet 2,2. Pakistanske kvinner som er født i Norge, har samme samlete fruktbarhet som gjennomsnittet i befolkningen.

Fruktbarheten varierer noe etter hvilket land i Afrika eller Asia kvinnene kommer fra. Innvandrere fra India, Iran og Vietnam har et fruktbarhetsmønster som ligner gjennomsnittet for befolkningen i Norge. Kvinner fra Somalia og Irak har høyest fruktbarhet blant de store ikke-vestlige innvandrergruppene i Norge, henholdsvis 4,4 og 4,3 i 2004.

Høyere enn i EU-landene

I Europa er landene i Norden blant dem med høyest fruktbarhet. I Norden har Island høyest fruktbarhet, fulgt av Norge på andreplass. Her er ikke Færøyene og Grønland regnet med, i disse områdene er fruktbarheten enda høyere.

I 2005, som er det nyeste året med statistikk fra flere land, var gjennomsnittliglig samlet fruktbarhetstall i Norge 1,84, mens Polen og flere andre østeuropeiske land, Italia, Spania og Hellas var nede på 1,3. Høyest samlet fruktbarhet hadde Island med 2,05 og Frankrike med 1,94. Enkelte land har satt inn tiltak for å øke fruktbarheten. En antar dette er noe av årsaken til at samlet fruktbarhet i Frankrike økte fra 1,78 i 1998 til 1,94 i 2005.

Adgangen til prevensjon og provosert abort har betydning for fruktbarheten og mødres alder ved fødsel. I 2008 ble det utført vel 16 000 aborter i Norge. Det utføres om lag 25 aborter per 100 fødsler. Aborthyppigheten er høyest blant yngre kvinner i alderen 20-24 år. Aborttallene i Norden er lavere enn i Europa for øvrig.

Andelen som tar abort, varierer i ulike etniske grupper. En studie som sammenlignet fødsel og abort blant norskættede og pakistanske kvinner i Oslo i 2000-2002, viste at andelen pakistanskættede kvinner som fikk utført provosert abort, var om lag den samme som blant norskættede kvinner; 5,1 mot 4,7 prosent.

Blant norskættede kvinner var ung alder en avgjørende faktor, og 88 prosent av gravide tenåringer valgte abort. Blant pakistanskættede var derimot høy alder en tyngre faktor enn ung alder. Bare 45 prosent av gravide, pakistanskættede tenåringer valgte abort.

Fødealder

Jo høyere alder for første fødsel, jo færre fruktbare år får kvinnen til disposisjon for barnefødsler. Høy alder for første fødsel fører til at også fødealder for senere barn øker. I 1986-90 var norske kvinner i gjennomsnitt 25,2 år da de fikk sitt første barn, mens gjennomsnittlig fødealder økte til 28,1 år i 2005 - 2006.

Det ser nå ut til at alder for førstegangsfødende ikke lenger øker. Alder for førstegangsfødende var i gjennomsnitt 27,5 år i 2008, og gjennomsnittlig alder for alle fødsler samlet 29,7 år.

Én av fem fødende kvinner er over 35 år. Samme utvikling ser man over hele Europa. Spanske kvinner har eldste fødealder i Europa med 31 år. Få tenåringer får barn i dag; færre enn én av 20 norske kvinner får barn før de fyller 20 år.

Helserisiko ved høy fødealder

Risikoen for komplikasjoner under svangerskap og fødsel øker noe med kvinnens fødealder. Det utføres flere keisersnitt hos ”eldre” fødende enn hos yngre fødende, og det er flere tilfeller av svangerskapsforgiftning (preeklampsi, blodtrykkssykdom) og svangerskapsdiabetes. Denne sykdomsrisikoen er imidlertid beregnet ut fra tidligere statistikk, og det kan tenkes at dagens "eldre" fødende har lavere risiko enn "eldre" fødende i tidligere generasjoner.

Risikoen for spontan (ufrivillig) abort anslås å være 30-40 prosent hos en 40 år gammel kvinne. Risikoen for at barnet skal dø like før eller i forbindelse med fødselen er også økt. Begge deler er et uttrykk for at risikoen for sykdom eller kromosomfeil hos fosteret øker med kvinnens alder, særlig etter 30 års alder. Alle kvinner som er 38 år eller eldre tilbys fostervanns- eller morkakeprøve med tanke på Downs syndrom.

Høy alder ved fødsel av første barn er en kjent risikofaktor for brystkreft. Brystkjertlene gjennomgår forandringer og ”modning” i forbindelse med første fødsel. Denne modningen beskytter mot brystkreft. Den økende risikoen for brystkreft i vestlige land kan delvis forklares med økende alder for første fødsel.

Høyere fødealder øker behovet for assistert befruktning (prøverør)

Evnen til å bli gravid faller med økende alder. Dels skyldes dette naturlig fallende fruktbarhet med alderen, dels skyldes det at kvinnen kan få infeksjoner og andre sykdommer som nedsetter fruktbarheten. Når mange kvinner venter med å få barn, øker andelen som får behov for assistert befruktning (prøverør).

Det første barnet som ble født i Norge etter assistert befruktning, kom i 1983. I 1994 ble ett av 100 barn født etter prøverørsbefruktning, i 2008 var andelen 2,9 per 100 fødte – om lag 1800 barn per år. Økningen skyldes dels at teknikken og kunnskapen om assistert befruktning er bedret, dels at flere par får behov for slik medisinsk hjelp.

Fra 2006 er hovedregelen at kvinnen får satt inn bare ett egg i de første behandlingene. Tidligere var rundt 30 prosent av alle fødslene etter assistert befruktning tvilling- eller trillingfødsler, dette er nå redusert til 12 prosent.

Forskning ved Folkehelseinstituttet tyder på at kvinner velger å få barn på et tidspunkt i livet hvor de har det bra og er ved god psykisk helse.

At fruktbarheten i Norge er høyere enn i mange andre europeiske land antas blant annet å henge sammen med levekår, trygdeytelser, permisjonsordninger og mulighetene for å kombinere yrkesdeltakelse og barn.

Inntekten før fødselen avgjør hvor stor økonomisk kompensasjon kvinnen får i permisjonstiden. Dette kan påvirke tidspunktet for når kvinner velger å få barn og fødemønsteret forøvrig.

Forskning og overvåking ved Folkehelseinstituttet

Gjennom Medisinsk fødselsregister registrerer Folkehelseinstituttet alle fødsler i Norge, herunder alder hos mor og diverse medisinske opplysninger. Instituttet driver også Den norske mor og barn-undersøkelsen og en rekke prosjekter ved Avdeling for medisinsk fødselsregister.



Kilde:www.fhi.no


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2017

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.