Fjalar!  Helse
HJEMHelse > Sykdommer > Luftveis- og lungesykdommer >
Relateret tema
  - Astma

Sponsede linker

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Barn i magen fra A til Å
Boka tar for seg både tida før og etter du blir gravid, barseltida og de første ukene etter fødselen.

Proteinfabrikken
Proteinfabrikken er Norges største produsent og leverandør av kosttilskudd og sportsernæring.

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom)

Mellom 250.000 og 300.000 personer anslås å ha kols i Norge, men omkring halvparten av disse personene er ikke klar over det selv. I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus.


av Kristin Børve    Oppdatert 21.10.2012 18:18:46   

Del på Facebook
annonse

Sykdommen kols har tre elementer:

  • Innsnevring av luftveiene

  • mindre luftblærer (emfysem)

  • økt mengde luftveissekret (bronkitt).


Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.


Røyking er den vanligste årsaken

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har 6 ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til kols. Sykdommen kan ikke kureres, men det finnes medisiner og hjelpemidler som kan gjøre sykdommen lettere å leve med.

Vi antar at kols vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Kvinner begynte tidsmessig å røyke seinere enn menn og ligger derfor etter i tid når det gjelder forekomst av kroniske lungesykdommer. Mange kvinner som har røykt i mange år, kommer nå i en alder hvor kols vil debutere med plagsomme symptomer.


Kols øker raskest i verden

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt


Forebygging

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har 6 ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Et yrke med jevnlig eksponering for luftforurensning vil også gi økt risiko for kols.


Røykfrihet forebygger kols

Å være røykfri er det viktigste man kan gjøre for å forebygge kols. Når man slutter å røyke eller unnlater eksponering for luftforurensning vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene som minsker faren for luftveisinfeksjoner, hosten minker, og pusten kan bli bedre.

Kols er en kronisk sykdom, og når skadene først er oppstått, er disse i stor grad irreversible eller varige. De kan ikke gå tilbake, verken spontant eller ved medikamentbruk.


Symptomer

Kols utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før man merker de første symptomene. Når stoffer i sigarettrøyk irriterer slimhinnene i luftveiene over mange år og gir en betennelse, kan det utvikle seg til kols.

Betennelsen i luftveiene fører til forsnevring og arrdannelse som ikke kan ses på vanlig røntgen. Kols kan påvises ved å måle lungefunksjonen(spirometri) hos lege. Symptomene på kols er lik de man har ved astma, og det kan være vanskelig å skille mellom astma og kols.


Tre hyppige symptomer på kols

  • Langvarig hoste

  • Slim fra lungene med oppspytt

  • Tung pust ved anstrengelse


Episoder med forverrelse av disse symptomene forekommer ofte. Kronisk hoste og produksjon av slim fra lungene kan forekomme flere år før man måler kronisk luftstrømsobstruksjon. Ikke alle som har disse symptomene vil utvikle kols.


Kronisk hoste

Kronisk hoste og oppspytt om morgenen er tegn på kols. Ved fysisk anstrengelse blir en tungpustet og får hoste. Ved mer alvorlige tilstander kan en få symptomer også i hvile. Sykdommen gir betydelig funksjonshemming.

Intensiteten av symptomer ved kols kan variere. Noen har sykdommen i lett grad uten å være særlig hemmet i sin livsutfoldelse, mens andre er invalidisert og noen må til slutt ha kontinuerlig tilførsel av oksygen. Noen personer har både kols og astma.


Astmatiske anfall

Kols-pasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene blir mer betente og reaktive. Under anfallet trekker luftrørsgrenene seg sammen, slik at de blir trangere. Særlig blir det tungt å puste ut. Irriterende stoffer og virusinfeksjoner kan utløse slike åndenødsanfall.


GOLD-retningslinjer

Internasjonalt benyttes oftest GOLD-retningslinjene for diagnose av kols. GOLD-kriteriene forutsetter blant annet at en måler lungefunksjonen (spirometri) etter at pasienten har inhalert et legemiddel som utvider luftveiene. Ved spirometri måles hvor mye luft pasienten klarer å trekke inn og blåse ut.


Behandling og rehabilitering

Kols er en sykdom som gir ulike symptomer og derfor kan behandlingen være litt ulik og tilpassesindividet. Har man først utviklet kols, kan ikke behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp kan bremse en ytterligere forverrelse av sykdommen og ytterligere tap av lungefunksjon. Legemidler og ulike tiltak kan lindre symptomene.Du kan bidra til å forsinke sykdomsutviklingen

Selv om man ikke kan bli frisk av kols, kan man selv bidra til å forsinke sykdomsutviklingen ved å unngå å utsette seg for risikofaktorer, følge opp medisinsk behandling, trene og spise sunt og lære strategier for å mestre de problemene som sykdommen etter hvert kan føre med seg.


Lungerehabilitering

Lungerehabilitering er anbefalt nasjonalt og internasjonalt som en viktig del av behandlingstilbudet til personer som lever med kols. Rehabiliteringstilbudet er bygd på egeninnsats som er nødvendig gjennom et sykdomsforløp som er langvarig. Internasjonal forskning viser at deltakelse i lungerehabilitering kan bidra til bedre pust og livskvalitet, mer energi og større kontroll over egen tilstand.

Innen lungerehabilitering legger en stor vekt på at pasienten blir en aktiv deltaker og premissleverandør under rehabiliteringskurset og i sin egen rehabiliteringsprosess. Rehabiliteringen blir derfor ofte arrangert som lærings- og mestringskurs (LMS).


Høy dødelighet

Dødeligheten av kols er høy. Blant pasienter som legges inn i sykehus døde i 1990-årene 25 prosent i løpet av to år, og halvparten i løpet av fem år. Dette var høyere enn dødeligheten av akutt hjerteinfarkt og mange kreftsykdommer.

De som har kols blir ofte fort slitne og orker mindre. Det gjør at livskvaliteten kan bli redusert. Ofte er det vanskelig for en person med kols å være sosial og ha et aktivt liv. Det er derfor viktig å ha fokus på det man mestrer.

Selv om man aldri kan bli frisk av kols kan man komme i bedre form. Første skritt til et bedre liv med kols er å stumpe røyken. Dette kan du få hjelp til gjennom blant annet fastlegen din. Gjennom tilpasset fysisk aktivitet kan du i tillegg bevare og trene opp den muskelstyrken og lungekapasiteten du har. Her kan fysioterapeuten gi veiledning, eller du kan få lagt opp et treningsprogram under et rehabiliteringsopphold.

Kilde:www.helsedirektoratet.no


ANNONSE
Annonser

 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2017

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.